Skrevet 28.04.12
Infeksjoner i mars og april
Allerede før jeg dro til Tyrkia i begynnelsen av mars, hadde jeg begynt å bli dårlig. Jeg ble derfor kjempesyk etter flyturen nedover, og ble sengeliggende i ca. en uke. Da var jeg vond i halsen og skikkelig forkjølet.
Jeg pådro meg også en kraftig halsinfeksjon i begynnelsen av april. Jeg hadde følt meg elendig etter Ankara-turen, og da jeg stod opp om morgenen 4.april, kjente jeg at jeg hadde vondt i svelget når jeg spiste frokost. Jeg hadde kjent det allerede i Ankara, men tenkte at det ikke var noe galt. For moro skyld lyste jeg meg bak i halsen med en ?lommelykt? på mobilen min, og der så jeg disse karakteristiske hvite flekkene man får når man har betente mandler.
Jeg kom meg til legen, og han undersøkte meg. Han fikk helt sjokk når han kikket meg ned i halsen. Store hvite flekker bak i der. Jeg hadde ikke feber, som man normalt har, men det er nok ME?en sin skyld det. Tuller med kroppstemperaturen min. Mamma fortalte han at jeg hadde ME/CFS, og det så ut som om han visste hva det var. Han visste i alle fall at det var en sykdom som gikk utover det autoimmune systemet i kroppen.
(Han nevnte for oss en behandling som heter ozonterapi, noe som ble brukt blant annet under verdenskrigene, og skal være bra for folk med dårlig immunforsvar. Behandlingen står vi i tvil til å prøve ut da, men vi var imponert over hans kunnskaper om ME, en sykdom som helt sikkert ikke finnes i Tyrkia. Tror han har vært utdannet i Tyskland, så det er kanskje derfor han visste så mye.)
Legen lurte på hvor ofte jeg fikk slike infeksjoner i halsen, og jeg svarte at jeg hadde hatt ca. 4 siden i fjor høst. Han mente at har man det 4-5 ganger i året så bør man operere mandlene ettersom de er så betente og full av drit. Jeg ble helt sjokkert når jeg fikk vite det. Operere mandlene? Det er ikke mulig! Jeg skjøv bare tanken vekk.
Vi fikk resept på penicillin og multivitaminer, og noe som skulle være bra for immunforsvaret. Legen sa også at hvis jeg ikke merket bedring etter 3 dager, så måtte jeg få en injeksjon med sterkere penicillin. Uansett skulle jeg komme tilbake etter 3 dager for kontroll. Vi fikk hentet medisinen på apoteket, og jeg var så dårlig at jeg måtte sette meg ned. Dama som jobbet der spurte meg på tyrkisk om jeg var gravid, for man blir ofte dårligere og sånn da. Skjønte ikke alt hun sa, men skjønte det likevel. Skikkelig rart. Jeg måtte så klart avkrefte teoriene hennes da, for nei, jeg var helt klart ikke gravid!
Jeg var helt utslått og måtte bare finne sengen når vi kom hjem. Og der ble jeg liggende et par dager. Typisk at vi skulle flytte ut av leiligheten dagen etterpå, for jeg var jo så dårlig den dagen også.
Etter det hadde gått 3 dager, gikk jeg og mamma tilbake til legen. Han lyste meg ned i halsen, og jeg hadde blitt bedre, så jeg slapp injeksjonen. Men han gjentok det han sa sist, at jeg burde vurdere å operere mandlene når jeg har så pass hyppig med infeksjoner i halsen.
Bilde fra da jeg var syk i mars.. Er skikkelig lei av slike perioder..
Legebesøk med fastlegen og Molde sykehus
Da jeg var hjemme i Norge igjen, dro vi til legen min og snakket om hva som hadde skjedd siden sist. Tror dette var 16.april. Vi fortalte om infeksjonen jeg hadde hatt i Tyrkia, og at vi burde bestille en konsultasjonstime hos en øre/nese/hals spesialist. Selv var fastlegen min i tvil om det ville være så lurt å operere, for det kan komme komplikasjoner i etterkant av operasjonen. Men for å være på den sikre siden, så hadde vi denne timen med spesialisten.
Fredag 20. april var jeg hos fysioterapeuten på Molde sykehus. Vi snakket om hvordan det hadde fått siden sist (februar), og vi snakket om planer nå frammover. Muligens vil det bli rehabilitering på Skogli i Lillehammer for ME-pasienter, men det skal vi bare se an, og det blir uansett ikke før i september. Ellers så måtte jeg fortsette med avspenningsøvelsene jeg hadde fått. Siden jeg hadde vært så mye syk siden februar, så skjønte hun at jeg ikke hadde fått gjort så alt for mye.
Øre/nese/hals spesialist
24.april var jeg hos øre/nese/hals spesialist. Jeg hadde med meg pappa som anstand siden mamma tok seg en kjapp uke tilbake til Tyrkia. Halsen og tonsillene mine gjorde at jeg hadde vondt for å svelge igjen. De var håven, røde og hadde små hvite flekker. Jeg ble fortalt at jeg hadde kronisk betente mandler, og at de burde opereres, for de vil aldri bli bedre. Men siden han ikke visste så mye om risiko for operasjon for ME-pasienter, så skulle han sjekke opp litt først før jeg skulle tilbake på time og avtale nøyere om det i det hele tatt skulle bli en operasjon og når den eventuelt blir. I verste fall kunne tilhelingsprosessen bli lang og risikofull. Og det var derfor han måtte sjekke opp nærmere. Etter legetimen ble jeg uvel av hele greia. Jeg var aldeles ikke klar for noen operasjon, og i alle fall ikke en der jeg kan risikere å kanskje pådra meg en kraftig lungebetennelse i tilhelingsfasen.
Mamma sjekket ut og spurte rundt med de kontaktene hun hadde, og hun fikk bare positive tilbakemeldinger. Jeg fikk brev i posten fra Medi 3, og der stod det at han hadde sjekket ut og hørt med andre leger på huset, og det så ut til at det var mulig med operasjon.
Jeg fikk også et tilleggsbrev, og der stod det at jeg skulle operere 15. mai! 15. mai? Er de helt sprø eller? Talip kommer jo den uken. Det blir hans første 17.mai i Norge, og den 20. mai skal Sturla konfirmere seg! Og skal jeg operere den dagen kan jeg ikke være med på noen ting! Da må jeg ligge inne, i sengen min, men munnbind på, ettersom immunforsvaret mitt er så lavt at jeg kan pådra meg hva som helst. Jeg kjente jeg fikk en stor klump i halsen, og magen. Ubehagelig var det. Tenk på alt det gøye som Talip skulle være med på. Vi hadde planer om å ta han med til Geiranger også. Leke litt turist i forhåpentligvis veldig fint vær. Jeg måtte fortelle mamma om brevene jeg hadde fått, og hun ringte til Medi 3 dagen etterpå for å finne en annen time som passet bedre.
Jeg fikk straks et nytt brev i posten, og da var dagen for operasjon flyttet til 21. mai. Planen var jo at jeg og Talip skulle reise sammen tilbake til Tyrkia etter konfirmasjonen til Sturla. Det skjer ikke det nå. For å si det slik, jeg vet ikke om det kommer til å bli noen tur tilbake til Tyrkia på meg før i juli en gang. Hvem vet hvor lang tid det vil ta med meg før jeg blir bra igjen. Når det tar to uker for normalt friske mennesker, hvor land tid vil det ta med meg da? Minst 4 uker? Når noen er forkjølet i kanskje en uke, blir det liggende hos meg i 1-2 måneder! Så hvordan i alle dager kan folk si at jeg skal komme meg etter operasjonen like kjapt som alle de andre? Synes det er uvitende av dem å si. Mamma mener i alle fall at jeg ikke skal bekymre meg, for hun har vært med på operasjoner der mandlene blir fjernet, så hun har god peiling. Men likevel, klumpen i magen forsvinner ikke.
Tonsils = mandlene. Det er altså disse som skal fjernes, for dere som ikke visste.
Bilet er forresten funnet på wikipedia.
Sommeren er rett rundt hjørne
Sommeren min er ødelagt. Jeg skulle være i Tyrkia i hele sommer. Jeg skulle være der sammen med vennene mine og kose meg. Jeg skulle være der med Talip. Det skjer ikke. Isteden må jeg være isolert på soverommet mitt i Norge mens planene går i grus. Det er ikke sikkert jeg kan gjøre så alt for mye i forkant av operasjonen heller, i tilfelle jeg risikerer å bli syk og pådra meg nok en infeksjon. Det vil derfor si at jeg så vidt kan delta på noe mens Talip er her. Og spesielt konfirmasjonen til Sturla. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å bare sitte der. Jeg skal jo tross alt operere tidlig på morgenen dagen etter.
I skrivende stund er jeg skikkelig oppgitt. Jeg er redd jeg er i ferd med å synke langt ned i kjelleren. Det var ikke meningen at våren skulle slutte slik og sommeren skulle starte slik. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, alt er så grusomt nå. Hvorfor må det være så vanskelig? Jeg har det ille nok som det er. Og nå skal det bare balle på seg? Rett før sommeren? Rett før min tid på året? Den tiden i året der jeg er mest frisk? Da jeg bare kan slappe av og nyte livet til det fulle? Skal jeg bli nektet det også nå da! Tydeligvis så skal jeg det. Tusen takk ME, du er god å ha altså?
Når blir neste gang jeg kan ligge på stranden, slappe av og kose meg?
