Du som ser på at noen blir mobbet, men ikke gjør noe med det, samtykker. Du gjør ingenting for å hindre det. Du står der og ser på. Du får med deg hva som skjer. Men du gjør ingenting. 

 

Hvordan kan du stå og se på, men ikke gjøre noe? Hvordan har du samvittighet til det? Hvordan kan du høre på ordene som kommer ut, slagene som treffer, igjen og igjen. I ord, i handling, i oppførsel.

 

Hver dag, gang på gang. Men du bare står og ser på. 

 

 

Du er med på det du også. 

 

 

Om det så foregår i en skolegård, i klasserommet, åpent på nett. Ja hvor som helst. Mobbing kan skje hvor som helst! Men nesten ingen gjør noe med det. Se aldri en annen vei når du er vitne til mobbing. For da er du med på det du også. 

 

Det er vel tryggest å bare stå og se på hva offeret må gjennomgå. Man tenker vel bare «glad det ikke er meg». Kanskje hvis du sier noe så vil ikke mobberen være venn med deg lengre. Kanskje du ikke blir akseptert på «rangstigen» hvis du gjør noe, sier noe. 

 

 

Det er feigt. Utrolig feigt. 

 

 

Jeg priser dere modige sjeler der ute som er tøffe nok til å stå imot mobberne og si ifra. Dere gjør en forskjell, og dere er et unikum. Men det er alt for få som klarer å være sterk nok til å konfrontere mobberen. Jeg skulle ønske det var flere som turte å si fra. 

 

Og verre er det via internett. For der kan mobberen få synlig støtte. Der kan man trykke «like» og kommentere. Man kan altså trykke «like» på det som mobberen kommer med. Dette tar mobberen til seg, får bekreftelse fra andre, støtte, og de som gjør dette blir mobberens tilhengere. Alt fra bilder til statuser. Det blir sett. Folk skjønner hvem det er rettet mot. Folk skjønner hvem det støter. Men blir det gjort noe med det? Nei, dessverre. Og hvorfor er det sånn? 

 

 



 

Så lenge dere tier, støtter dere mobberen. Og de som blir mobbet, står alene. Jeg håper ikke det er slike verdier dere fører over på barna deres.  For ja, dere jeg retter meg mot nå er voksne mennesker, som sitter på sidelinjen uten å gjøre noe som helst. Dere er voksne mennesker som man skulle tro hadde vett nok til å tenke så pass, at slik er ikke greit å oppføre seg. Men dere gjør ingenting, og det støtter opp handlingene til mobberen. Mobbeofferet står alene, uten noen. For de som egentlig skulle stått og backet opp mobbeofferet, velger heller å holde kjeft og bare samtykke med hva mobberen gjør. For den som tier samtykker. 

 

 

 

Dette er til dere alle som står og ser på. Dere vet hvem dere er. Skam dere.  

 

 

 

 


 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

#mobbing #mobbere #mobbeoffer #mot #feig #skamdere #støtte #tilskuere #helse #psykisk #fysisk #handling #ståfram #venner #familie #fiender #falskhet #ondskap




 

Har fått så dilla på denne sangen igjen, så slenger den med så dere kan høre på mens dere leser.. 
 

 

Ja bare gni det inn. Har virkelig følt det på kroppen i dag. Kan jo bare nevne et par eksempler som utmerket seg. 

 

Som for eksempel da jeg tidligere i dag skulle ringe etter taxi for å komme meg til kiropraktor, og jeg sier gateadressa jeg skal til. Vedkommende i andre enden bare nevner legesenteret, men retter seg med det samme da hun sier «eller Stamina?», på den måten som om at det var dit jeg egentlig skulle. For ei som høres så ung ut skal vel ikke til legen, skal vel heller ta seg en treningsøkt? Så jeg sa jeg skulle på legesenteret. Jeg tenkte for meg selv at det er jo bare å gni det inn, haha. 

 

Fikk i alle fall knekt opp det som knekkes kan, og det kjennes så godt. Når man ligger der og både kjenner og hører at det knekkes opp. Okei, kanskje lyden er ekkel for noen, men for meg så er det en herlig bekreftelse at det knekkes på plass igjen. Krysser fingrene for litt bedre søvn i dag. Det er i alle fall lov å håpe. 

 

 




 

Og nå på ettermiddagen har det vært dugnad her jeg bor, og heldigvis har det kommet folk etter hvert for å bidra. Til og med meg selv prøvde å koste litt utenfor inngangsdørene. Hadde heldigvis mamma her som hjalp til litt på mine vegner, selv om hun ikke er frisk selv. Men det skal ikke stå på innsatsen i alle fall. Heldigvis steppet flere inn og gjorde tyngre arbeid også. 

 

 

Og mens jeg bare skulle lufte Vicky-vofsen utenfor her jeg bor, så kommer det en nabo, en eldre herremann (utenom fellesboligene), og ber meg lufte hunden min en annen plass for han er så lei av all katt og hund som gjør fra seg ved plenen hans.. Jadda, ta det med meg som faktisk plukker opp etter meg, som alltid har en hundepose knyttet fast i bånedt, og som egentlig aldri får gått ut med hunden min. Han kunne faktisk påstå at han aldri hadde sett meg før her jeg har bodd i over 2 år. Pratsom var han også, snakket om at han har bodd her så lenge, at det ar mye mer skog her før, som het Hundremeterskogen, og at han hadde så flott utsikt over Sunnmørsalpene før de nyere husene og blokkene kom opp. Og industribygget like ved, for tidligere hadde han visst hatt utsikt mot Vigra og lysene på flyplassen. Tenkte for meg selv at det industribygget kunne gjerne blitt flytta for min del og, for de bråker på kveld- og nattetider der. For ikke snakke tidlig morgen. 

 

Mens han stod og pratet så veivet han hendene sine mye. Man hadde kanskje ikke tenkt så mye over det, med mindre det var en kjøkkenkniv i den ene, og en rabarbrastilk i den andre. Det så litt komisk ut. 

 

Mot slutten spurte han hva mannen min het, haha. 

«Jeg har ikke noe mann jeg.» 

«Hæ? Bor du her aleine?» Tydeligvis ganske utenkelig for han. 

«Ja, bare meg og bisja.» 

 

Gni det inn liksom! 

Forever alone, ingen mann som vil være med noen som er så syk vel? I alle fall ikke de jeg har møtt hittil. Og uten evne til å trene, går heller til legen. Huff. Men jeg bare ler av det, for hva annet skal jeg gjøre? Hva skulle jeg gjort uten galgenhumor. 

 



 

Etter å ha sittet mest på benken rett utenfor inngangsdøren, drukket kaffe, og stirret ned i dugnads-arket, så sitter jeg nå i sofaen min og ser på serien «Jeg mot meg» på NRK-TV. Handler om 8 personer som sliter med forskjellige problemer, og som går til gruppesamtale med en psykolog og snakker om det. Alt i fra angst, depresjoner, traumer, og til og med ME. Anbefaler serien! 

 

Har blitt kvalm og fått kraftig hodepine, verre enn den daglige hodepinen min. Sikkert jeg som har gjort for mye i dag. Kanskje det er migrene? Cluster-hodepine? Eller spenningshodepine? Ikke vet jeg. Skulle hatt mer kunnskap på hodepine da den ikke alltid er den samme. Tror jeg har blitt ganske immun mot Ibux også nå, så har ikke noe smertestillende jeg kan ta, i alle fall ikke før jeg skal egge meg. Vil bare legge meg på et mørkt rom. Uten lyd. Men tror enkelte holder på med dugnaden enda, der blant annet høytrykkspyler er involvert. Så da er soverommet mitt uaktuelt da det er på den siden de jobber. Er høyt nok å høre på fra her jeg sitter i stua, i andre enden av leiligheten. Har dårlig samvittighet for at jeg ikke kan delta mer. 

 

 

Ble sikkert et ganske så uinteressant blogginnlegg for enkelte dette. Men men, en oppdatering er vel bedre enn ingen. Så en spontan oppdatering er vel ikke ikke så ille likevel. Håper dere får en fin kveld videre! 

 

 

 

(Prøver forresten ut en ny skriftstil på bloggen, bare for å midlertidig teste ut. Skulle gjerne forandra hele designet på bloggen, men det har jeg ingen anelse om hvordan jeg gjør. Så da prøver jeg å endre det som endres kan. Gi meg gjerne tilbakemelding på hva dere synes!)

 

 


 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

 

#hverdag #livet #sykdom #syk #livetsomsyk #kronisksyk #kronisk #MyalgiskEncefalopati #ME #helse #kiropraktor #dugnad #dugnadsånd #hund #galgenhumor

 




En ting som har irritert meg er at samme hva jeg gjør, så er det en eller annen person som skal ha en formening. Samme hva jeg deler, sier, gjør. En av grunnene (der er flere), til at jeg ikke blogger så ofte lengre, er fordi folk som leser bloggen min skal legge seg opp en mening om hva jeg har fått av medisin eller ei. Om jeg har en bra dag jeg forteller om så har jeg vel fått Rituximab, men om jeg har en dårlig dag jeg forteller om så har jeg vel fått saltvann/placebo. 

 

Fin logikk, er det ikke? NEI. Altså, det sjokkerer meg egentlig. Folk kan ikke tenke så enkelt. Men likevel gjør de det. Dette er internett. Dette er en blogg. Ikke en dagbok. Dere leser aldri mine innerste tanker, største utfordringer, verste dager, eller beste dager. Dere leser akkurat det dere leser. Dere leser akkurat det jeg skriver, det jeg deler. Intet mer, intet mindre. Så det er lite vits å prøve å lese mellom linjene når der ikke er noe å lese. 

 

Jeg har alltid delt bra og dårlig på bloggen min, i større eller mindre grad. Det har jeg gjort siden jeg startet å blogge. Så hvorfor skulle det vært noe annerledes fra min side nå etter jeg har blitt med i et forskningsprosjekt? 

 

Dette forskningsprosjektet går utover 2 år, og det er taushetsbelagt. Ingen av oss 152 som er med i studien kan fortelle noe. Vi er med på banebrytende forskning og det er en større jobb enn det folk flest vil tro. Så til dere som sitter og spekulerer, eller er utålmodig fordi de vil vite svaret, så har jeg en ting å si til dere alle: 

 

VENT TIL STUDIEN ER FERDIG, TIDLIGST I HØSTEN 2017, MEN MEST SANNSYNLIG IKKE FØR I 2018. 

 

Da kan vi diskutere forskningen og studien jeg er med på. Da er resultatene klare. Ingen vet noe enda, og ingen kommer til å vite noe før den tid heller. Ok? 

Det er vi i studien som gjør denne jobben, og vi trenger ikke kommentarer fra utenforstående eller andre som er «skuffet» for å ikke bli tatt med i studien, og er nysgjerrig på hvordan det går med oss. 

TA DET I 2018! DA SKAL JEG LOVE DERE JEG KOMMER MED EN OPPDATERING. SÅ HA TÅLMODIGHET. DET ER JEG SOM ER MED I DENNE STUDIEN. IKKE DU/DERE. 

 

                    

 

Blogglysten min har vært borte av andre grunner enn dette, livet mitt handler om mer enn bare ME. Selv om det er vanskelig for dere å tro, skal man gå ut i fra kommentarer og meldinger som jeg har fått. 

 

I tillegg til det så må dere også huske på at de som har ME kan ha svingende form også. Uansett grad. Plutselig har man gode dager, plutselig har man dårlige dager. Det er en del av sykdommen. Så slutt med spekulasjoner NÅ. 

 

Det var min utblåsning som trengte å komme fram. Og håper dere kan respektere oss 152 som deltar på denne studien. Jeg er kjempestolt over dere alle som er med på denne studien. Dere er helter! ♥

 

 

 


 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

#ME #MyalgiskEncefalopati #RituxME #Rituximab #medisin #placebo #forskning #studie #sykdom #kronisk #kronisksyk #syk #hverdag 






Jeg lå bare våken og fikk ikke sove. Våknet bare. Vet ikke hvor lenge jeg var våken før jeg merket det selv. Urolig søvn i natt. Men samtidig rolig. Tok smertestillende på kvelden slik at jeg skulle få en god natts søvn. Det bruker som oftest å hjelpe. 

 

Natten som var gikk uforstyrret til jeg våknet ut på morgenkvisten. Det føltes som jeg så vidt hadde lagt hodet på puten og lukket øynene, til jeg var våken igjen. Når jeg skriver det slik kan det høres ut som jeg har hatt en god natt. Men nei. Det føles akkurat ut som da jeg la hodet på puten rundt kl. 2. Plutselig var klokken rundt 6, og jeg var ikke noe mer uthvilt enn før jeg gikk og la meg. 

 

Det er nettopp det. Følelsen av å aldri være uthvilt. At søvn ikke hjelper. Om jeg sover noen timer uforstyrret, og deretter våkner, så føles det ikke som at jeg har fått hvile. Selv om jeg har sovet, for det har jeg da. 

 

Eller, når jeg tenker meg om, det har jo ikke vært en så rolig natt likevel? Det treige hodet mitt må tenke litt først. ME-tåke er fint å ha til enhver tid. Når jeg tenker litt mer, så husker jeg at jeg har hatt en urolig natt med masse drømmer og vridd meg i sengen. Merker jeg ligger nesten på samme måte som da jeg la meg, holder rundt s-puta, men har utrolig vondt i kroppen. Hvorfor skal jeg ha vondt i kroppen når jeg skal ha slappet av, sovet, hvilt? 

 

Hvorfor må jeg ha mer vondt nå enn da jeg la meg? Fordi smertestillende ikke virker mer? Nei, for de er langtidsvirkende. Og dette er samme greia som skjer uansett om jeg tar smertestillende eller ei. Kroppen er bare så ufattelig vond om morgenen. 

 

Og hvorfor måtte jeg våkne klokka 6? Hvorfor kan jeg ikke sove lengre? Hvorfor må jeg leve i en slik kropp som gjør livet mitt så vanskelig? Jeg skulle ønske jeg kunne sove uforstyrret, rolig, en hel natt, og våkne uthvilt og full av energi neste morgen. 

 

En drøm. Men en drøm jeg håper kan bli sann en dag. 

 

 

 


 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#morgen #morges #våken #sove #trøtt #sliten #syk #utmattet #ME #MyalgiskEncefalopati #kronisk #kronisksyk #sykdom #smerter #livet 






Måtte manne meg skikkelig opp i dag. Eller nei, liker ikke det ordet, skal jeg heller si kvinne meg opp? Hvorfor har vi ikke noe ord for dette begrepet egentlig? Det burde vi virkelig! 

 

Har vært en del dårlig etter nok en helg i Trondheim (5. kur), og har virkelig trengt å hvile mye. Det er alltid slitsomt og en påkjenning å reise så mye, i tillegg til opplegget som foregår på sykehuset med infusjon i flere timer. Men jeg kommer meg sakte men sikkert litt etter turen. 

 

 

Men tilbake til i dag. Måtte forberede meg skikkelig, stille meg inn, for å kunne klare å gå ut av huset. Jeg fikk det absolutt ikke til i går, men presset meg ut i dag. Og siden det har vært noen dager på sofaen nå, så var ikke håret mitt nyvasket heller, så jeg måtte gjøre noen triks for å kunne se litt presentabel ut når jeg først skulle ut døren. 

 


Og her er forvandlingen. Fra briller og uten sminke, til lue som dekker det verste av håret. Det ser verre ut bakfra, tro meg. Liggesveis vet dere ;) 

 

 


Anyways, jeg kom meg ut, det var sol ute, men fortsatt litt snø i grøftekantene. Litt kjølig, men ikke så mye vind. Egentlig helt greit vær med tanke på at det er mars. 



Og dette er hva jeg tok med meg hjem igjen. Kan dere skimte det gjennom posen, at det ligger smågodt der? I alle fall, det var IKKE en del av planen. Jeg hadde bare tenkt meg nedom Europris (som er i veldig kort gåavstand fra her jeg bor), og kjøpe Sørlandschips ettersom jeg har hatt så lyst på det hele uken! Vært ekstremt saltsyk, og da mener jeg ekstremt! Og ja, jeg drikker nok vann, drikker så mye vann at jeg må på do en gang i timen, haha! Gjort alle tips som finnes på Google, for dette er perioder som gjentar seg med ujevne mellomrom, og gjerne når jeg minst venter det. Ikke lett altså. 



Jeg syndet! Big time! Skulle egentlig bare ha Sørlandschips og kanskje kjøpe noen hermetiske bokser med bønner og hakket tomat. Endte med litt mer enn bare det. Kjøpte også to gule kubbelys, en pakke servietter med lilla krokus på, og noen små påskekyllinger til å pynte med. Dere vet, disse klassiske påskekyllingene laget av piperensere med plastbein. Kjempesøte er de i alle fall. Mye fint og billig påskepynt der, så er verd å ta en tur innom for å se. 

 

Men den godteposen der altså. 5 kr for hekto mener jeg på det var. Jeg skulle egentlig ikke ha noe smågodt, men så kikket jeg litt på hva de hadde, og tenkte jeg kan jo bare fylle en liten pose da, med bare et par biter av ting jeg liker ekstra godt. Men så ble det flere biter av hver ting enn hva jeg hadde tenkt, og plutselig fant jeg så mye jeg ville ha "dette liker jeg, dette liker jeg også, og det der liker jeg" osv, så ikke rart det fylte seg opp. 

 

Og en ting jeg har konkludert med er: Jeg har aldri vært alene på Europris før. Jeg har heller aldri kjøpt smågodt på Europris før. Og siden dette er første gangen jeg har vært alene på Europris, og kommet ut med en stor godtepose, så har jeg kommet fram til: Jeg må ikke gå alene på Europris, for da kjøper jeg bare godteri! "I've got no control, no control!" (Sagt på like sassy måte som James Corden i Carpool karaoken med One Direction.. Ikke sett den? Da MÅ dere se den HER!) 

 

 

Resten av dagen i dag går til avslapping i sofaen igjen. Skal se litt på Kardashians nå. Senere i kveld skal jeg se på Idol! Morgan Lee Lehne skal synge i kveld, og jeg heier på han! Ikke bare i konkurransen, men i livet generelt. Han har desverre ME han også, så jeg synes det er utrolig tøft av han å melde seg på en konkurranse som dette.

Noen av dere vet kanskje hva jeg synes om konkurranser som Idol hvis dere har lest et tidligere blogginnlegg som jeg har skrevet. Hvis ikke kan dere lese det ved å klikke HER

 

 

Føler at jeg skriver litt rotete, så tror jeg bare skal runde av. Hodet er ikke helt med. Håper dere får en fin kveld alle sammen, snx ♥ 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

 

#smågodt #sørlandschips #potetgull #europris #påskepynt #tur #solskinn #ME #MyalgiskEncefalopati #RituxME #rituximab #helse #avslapping #idol #ståpå






 

Jeg føler meg usedvanlig hjemme når jeg er i Tyrkia. Det er på en måte ett eller annet som faller på plass. I øyeblikket jeg kommer ut av flyet blir jeg fylt med en så spesiell lykkefølelse. Sliten etter flyturen og reisen nedover, men sprudlene innvendig i hele meg. 

 

Følelsen av lykke, av at noe godt skal skje. Jeg får puste. Jeg får slappe av. Jeg er ikke like anspent i kroppen, da spesielt nakken og ryggen. Jeg har ikke like vondt i kroppen. Ikke på samme måte. Jeg fungerer lettere i hverdagen. 

 

Når jeg nevner at Tyrkia, Alanya, Oba, er mitt hjem også, er det ikke alltid jeg blir forstått føler jeg. Leiligheten jeg bor i der, som er familien min sin, den er mitt hjem. Det er hjemme. Jeg har mitt rom der. Jeg har mitt fristed. Jeg føler jeg kan gjøre de samme ting i Tyrkia som jeg kan gjøre i Norge. 

 

Dagene mine i Norge tilbringes mest inne, i sofaen, gjerne serier, men jeg blir sliten av det også. Kontakten med folk skjer som oftest via Facebook. De gangene jeg går ut, er hvis jeg skal til legen og slike ting, eller hvis det er ærender jeg må få gjort, som for eksempel å kjøpe mat. Av og til kan jeg treffe venner på cafe, men de kommer som oftest hjem til meg siden det er lettest for meg og helsen min. 

 



 

Men i Tyrkia, så består dagene mer av at jeg kan komme meg ut. Om jeg ikke kommer meg ut i løpet av dagen, har jeg alltids balkongen å sitte på. Jeg får kommet meg ut i alle fall. Og venner, de treffer jeg oftere ansikt til ansikt når jeg er der. Siden formen min er bedre, så får jeg også gjort mer av det jeg vil. Varmt klima har så mye å si på kroppslige smerter. Lettere symptomer er gull når man har en sykdom som preger så mye av hverdagen. 

 

Og så klart, jeg må være forsiktig å ikke gjøre for masse, men jeg har lært meg gjennom flere år som syk hvordan jeg skal håndtere dette og hva som kan forårsake såkalte krasjer. De skjer både i Norge og i Tyrkia. 

 

Spørsmål om hvorfor jeg ikke spiser så ofte ute eller er så mye på stranden, og de vanlige ferie-greiene, er visst heller ikke så lett for alle å skjønne. Men jeg kan spørre deg tilbake da, hvor ofte spiser du ute der du bor? Så klart, det er jo billigere i Tyrkia, men jeg er vant til å lage mat til meg selv og spise hjemme. Jeg bor alene hjemme i Norge, sammen med Vicky, jeg må lage mat til meg selv, jeg trenger jo mat. Jeg blir ufattelig dårlig om jeg ikke får i meg nok i løpet av en dag. Så jeg har ikke så store forskjeller på dette fra da jeg er i Norge og da jeg er i Tyrkia. Så klart jeg spiser noen kvelder ute også, men jeg passer jo på å ikke velge det dyreste, det har jeg jo ikke råd til. I så fall blir det spaghetti og ketchup i flere dager. Men det igjen gjør meg dårlig da jeg reagerer på ensidig kost og feilernæring, så jeg trenger variert og sunn mat for å fungere. 

 

Dessuten så er jeg vant til å leve som normalt når jeg er i Tyrkia. Jeg bodde jo der i lengre perioder før, og helt siden starten av det så har jeg levd som om jeg skulle bodd i Norge. Og dette er noe som er helt naturlig for meg. Så kommentarer som «det er jo flere år siden du bodde der over tid», så er det jo alltid «kjekt» å bli påminnet at man ikke kan bo der over tid for øyeblikket, men igjen så er dette også mitt hjem. Jeg føler meg hjemme der. Jeg får denne freden over meg, som jeg ikke får i Norge. 

 



 

Så til framtidige spørsmål om dette, om hvorfor jeg lever på samme måte i Tyrkia som i Norge, som om det ikke skulle vært noe poeng for meg å reise dit (for da har dere gått glipp av noe vesentlig om det er oppfatningen til enkelte), så er svaret så enkelt; det er hjemme. Jeg har hjertet mitt på to steder, en av dem er i Norge, og det andre er i Tyrkia. Forskjellen er at jeg får et helt annet liv når jeg er i Tyrkia. Jeg får levd litt. 

 

 


 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#tyrkia #alanya #oba #hjem #hjemme #norge #livet #leve #sykdom #kronisksyk #syk #ME #MyalgiskEncefalopati 




«Vær så snill, slutt med den gitaren, ikke ha med kassegitar!» Men de kunne likeså godt ha sagt at det verste de vet er kassegitarer, det siste de er på utkikk etter her er gitar og akustisk gitar.. Vi får høre at gitaren må bort. Siden når ble gitaren og folk som spiller gitar, bannlyst å sett på som en uting?  

 

«Jeg takler ikke kassegitarer. Jeg forbinder dem med kipe nachspiel.» Men hva i alle dager gjør du som dommer på Idol da? Hva er problemet med å omfavne aller musikkarter? Og jeg må bare si, at vedkommende av dommerne som uttalte seg slik, virkelig ikke omfavner alt musikken har å tilby. Og vedkommende har virkelig gått glipp av skikkelig heftig gitarspill og hvor rått det faktisk er. Uttalelser som; kommer man med gitar så gjemmer man seg automatisk bak den, og man har garantert skavanker å skjule i stemmen. Den tilfører ingenting og er bare der som et hinder. ? Really? Gjelder det alle? Snakk om å putte alle som spiller gitar i en bås. Det er da måte på til hvordan dere framstiller folk. At dere kan sitte der med sarkastiske smil og forhåndsdømme mennesker og tro verden er så svart hvitt. Og dere skal være innen musikkbransjen? Jeez? 

 

Hvis noen gjemmer seg bak gitaren så må det være på grunn av holdninger og nedlatende ord dere og andre kan si om de som spiller gitar. Vi alle trenger å bli løftet opp, ikke trykt ned. 

 

Og vi burde ikke føle behov for å skrike ut for å stå fram i mengden. Bare det at vi er oss selv med de kvalitetene vi har er godt nok. 

 



Man må akseptere at det finnes forskjellige musikkarter og stilarter. Det er så mange sjangre å forholde seg til. Musikk er like varierende som det finnes variasjon i mennesker. Ingen mennesker er like, vi er unike alle sammen. 

 

Musikk er noe mange liker å bruke til å uttrykke seg på, i større eller mindre grad. Om det er den sinnsykt kule favorittlåten som går på repeat på spillelisten din, eller om det er sanger du følelsesmessig kjenner deg igjen i. Om det er klassisk eller rock. Om du skriver tekster og melodi, eller lytter til andre sine. Vi er så forskjellige på hva vi foretrekker og hvordan vi er som person, så hvorfor er det slik at det bare er visse stilarter som får lov til å slå gjennom, og som er akseptert? 

 

 

Jeg blir så oppgitt av det jeg ser på Idol. De skal finne Norges nye superstjerne. Men denne potensielle superstjernen må poleres og justeres på for å passe inn i det bildet som er malt av hvordan vedkommende skal være og framstå. Dette er allerede forhåndsbestemt. Det er så mange potensielle mennesker der ute, med hver sin unike personlighet, men som ikke får muligheten ettersom de ikke oppfyller de kjedelige A4-kravene til samfunnet. 

 

Det de ikke vet er at de er vinnere alle sammen. Noen av dem får selvtilliten og drømmene sine knust. De mister troen på seg selv. Nok en bekreftelse på at de ikke er gode nok eller strekker til. Men det er feil. Jeg har sett flere der som står der foran dommerne og synger, og som har stor glede i det de gjør, men får beskjed om at de ikke er det de ser etter. Men hva så? Vær så snill og ikke be dem slutte med musikk! Om de så ikke er Elvis Presley eller Beyonce, om de så ikke har en framtid som artist, så har de glede i det de gjør. Bare det å ha noe i livet som betyr noe, og som man liker å gjøre, burde ingen ta i fra en. Konstruktiv kritikk er en ting, men å be dem slutte å gjøre det de brenner for, det er å gå alt for langt. 

 

 

Vi skal være så like alle sammen. Ikke skille oss ut. Det er veldig få som tørr å skille seg ut i dagens samfunn. Vi må ha like klær, likt hår, like meninger, og like verdier. Og om noen skiller seg litt ut, er vi lynraske til å dømme og sette den personen i en boks. De blir sett på som annerledes. Og hvorfor skal «annerledes» være et negativt ladet ord i denne sammenheng? 

 

Hva er det med å sette alle i bås; i boks. Hva med å demontere disse boksene, brette dem sammen, og hive dem på bålet? Få bort denne uvanen med å sette mennesker i bås, og dømme dem, komme med fordommer. Hva med å begynne med å gi alle mennesker en rettferdig sjanse. De har like mye rett på det som du har. 

 

Ingen fortjener å få noe stempel på seg på hvem de er som person, og som bare får oppføre seg deretter. Ingen merkeklær eller hvor du handler klær skal definere deg som person. Ingen må føle plikt til å henge seg på enhver trend, om det så er innen mote, innen musikk, ja, hva som helst. Men samfunnet har bestemt det slik. Hvordan vi ser ut, hvordan vi framstår, det definerer deg som person. 

 

Men stopp opp et øyeblikk. Lytt mer, se mer. Se personen for slik han/hun er. Se mennesket bak. Kjenn etter på hva som føles rett. Bli kjent med det indre, på både deg selv og andre. Det er hva vi sier og gjør, hvordan vi er mot de rundt oss, som virkelig definerer oss som person. Det ytre er bare overfladisk. And looks fade away sooner or later, for å si det sånn. Man må bare tørre, være modig, vise hva man kan, skille seg ut, vise verden hvem man er, og være stolt over seg selv og alt en har oppnådd. Gå imot strømmen. 

 

 

Jeg gjemmer meg ikke bak gitaren min, den er min faste følgesvenn og støtte. Jeg holder på den og spiller sanger jeg føler treffer meg. Den hjelper meg å takle følelser og sette ord på de. Gitaren og musikken. Vi har gått hånd i hånd hele livet mitt så lenge jeg kan huske. Jeg viser ikke mine musikalske «talenter» ovenfor folk egentlig, bare en sjelden gang. Og om jeg gjør det, så blir jeg så nervøs og usikker at jeg bare spiller feil. Men jeg gjemmer meg ikke bak gitaren. Den er så klart trygg å holde i, men jeg synger like gjerne uten den også. Jeg varierer musikken min, så om jeg så velger å sitte med kassegitaren, som jeg ble introdusert for i ung alder og som åpnet en ny verden av musikk og nye måter å uttrykke seg på, så gjør jeg faktisk det. Jeg driter i hva andre måtte mene. Jeg koser meg med det jeg gjør, og det kan ingen ta fra meg, samme hva de sier. Jeg ser opp til alle dyktige gitarister og har full respekt. Jeg elsker å håpe på skikkelig proff gitarspill. Det gjør meg i så godt humør, et spesielt humør, som man kanskje bare kan kjenne igjen om man er der selv. 

 

Kjære kassegitar, min kjære kassegitar, som egentlig er mamma sin og, jeg gjemmer meg ikke bak deg, jeg viser deg fram, jeg viser meg fram. Når jeg sitter med deg på fanget så dykker jeg inn i en helt annen verden som du sluker meg inn i. jeg føler det er noe jeg er god til, og det er en av de første tingene jeg fikk skikkelig bekreftelse på i ung alder (utenom foreldre), at jeg faktisk mestret. Jeg hadde en dyktig gitarlærer, og han hadde troen på meg. Stille og sjenerte meg. Han så hva jeg kunne, bare jeg ville det nok og jobbet for det. Jeg var god nok. Og det er jeg fortsatt, til alt livet har å komme med. 

 

 

Så kjære dere som leser dette; ta frem alle boksene dine, tøm alt innhold, bryt ned veggene på dem, og kast dem på bålet. Og stå fram som den du er, med stolthet! 

 

 

 


 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

#gitar #kassegitar #ståfrem #værdegselv #drømmer #tro #motstrømmen #elskdegselv #unik #annerledes #spesiell #fordommer #motgang #negativ #positiv #livet #lev #helse #psykiskhelse #fysiskhelse #samfunn 




 

Først må jeg bare takke alle som har vært så snille og gode med meg. Alle som har skrevet til meg og støttet meg. Alle som har vært der for meg. Tusen takk. Hadde ikke klart meg uten dere. Av og til er det ikke mer enn et hjerte i innboksen som skal til for å vite at man blir husket på, og satt pris på ♥

 

 

 



 

Så over til noe jeg vil begynne å ta opp.. (har planlagt en god stund nå å publisere dette). : 

 

Jeg vet mange forbinder meg med ME. Alt jeg sier, tenker, føler og gjør. Det er lett og tro at alt er ME. Men jeg er ikke bare ME. Jeg er ikke bare denne sykdommen her. Jeg er så mye mer. Jeg består av så mye mer. 

 

Det dere må huske på når dere leser hva jeg skriver på bloggen, er at dere får ikke med dere alt. Jeg deler ikke alt. Langt i fra. Jeg skiller privatliv og det å være personlig på bloggen. Og det dere må vite er at det er bare en liten bit av livet mitt dere får innblikk i. 

 

Det kan være mange grunner til jeg gjør som jeg gjør, er som jeg er, tenker og føler slik og sånn. Alt er ikke på grunn av ME. Jeg hadde et liv før jeg fikk ME. Jeg hadde allerede levd i 17 år før jeg ble syk, og hadde allerede da utviklet meg mye som menneske. Jeg hadde personlighet og sjel. Jeg var meg. En litt annerledes meg, men jeg var meg. 

 

Etter jeg ble syk så har folk lett for å bare se meg som «hun der med ME». Og er det noe som står på, så må det automatisk være ME-relatert. Hva om dette var før jeg ble syk? Hva skulle man begrunnet det med da? 

 

Det jeg prøver å si er at det er ikke alt i livet mitt som handler om ME. Jo, ME?en tar en stor plass i livet mitt. Men det er så mye mer jeg har pågående i livet mitt utenom det. Ting som ikke er nevnt med et eneste ord her på bloggen. Jeg har ikke bestemt meg for å dele noe enda heller. Det tar jeg som jeg føler for det. Og om jeg gjør det så gjør jeg det for min egen del, ikke deres. 

 

Håper dette kan gi dere noe å tenke på. Dette er det jeg har å si for nå. 

 

 

Susanne ♥ 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#livet #forhåndsdømming #bedrevitere #mittlilv #sånnerdetbare #liv #vanskelig #utfordring #sterk #holderut #helse #fysiskhelse #psykiskhelse 






Jeg trenger litt tid. Jeg trenger en pause fra bloggen. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake. Men vi får se. Jeg må gi det litt tid. Trenger å fokusere på bare meg selv framover nå. Kommer ikke til å gå inn på hvorfor per dags dato, men det kommer kanskje etterhvert.. Håper dere respekterer det. Men jeg lover å komme tilbake sterkere! 

 

 

I mellomtiden kan dere alltids finne noen oppdateringer på instagram (@suziikelebek), der oppdaterer jeg oftere enn her uansett..  Og det vil jeg nok fortsette med nå også selv om bloggen ikke blir oppdatert på en stund kanskje.. 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook

 

 

 

#pause #trengertid #livet #megselv #personlig 




(Dette er torsdagen, dagen det var kamp) Dagen startet relativt bra, sol, varme, kan ikke klage på det. Vi kom oss på stranden til halv 12, noe som er ny rekord for oss! Siden det var kamp senere denne dagen, der Fenerbahçe skulle spille mot Molde, så tenkte vi at vi måtte ha med flytemadrassen vår ned på stranden for å vise hvilket lag vi støtter! 


Men etter vi kom oss ut i sjøen med den så hørte vi en "fsss"-lyd. Det kom hull på madrassen! Så den ble bare mindre og mindre der vi fløt ut på skjøen! Den ble helt flat til vi kom inn til land igjen.. Huseyin som jobber på stranden ble kjempeglad for at madrassen ble punktert siden han er stor fan av Galatasaray! ... 

 



Uansett så var vi optimistiske og åpna ei flaske hvitvin! Varmet opp til kampstart mens vi ordnet oss! 



Smilende og glad! Med Fenerbahçe-skjorte! Kan ikke bli bedre enn det! Jeg og Henrikke kjøpte hver vår på vei opp fra stranden! 



Vi gjennomførte det så bra at vi lakket neglene i annenhver blå og gul! 



Satt på balkongen med vin og potetgull og hørte på fotballsanger! Kom i stemning for kamp og hadde det veldig morsomt! 



Klar for kamp! Har forresten aldri opplevd så mye hat-elsk på gata her før. Enten får vi "buu" og tommel ned, eller så hører vi "Fenerbahçeee!!" Tyrkere/kurdere tar fotball veldig seriøst, så de tuller ikke når de forteller om laget sitt. Og de hater visst rivalene..



Her var kampen i gang på Bistro Miami! 



Bestile Planke Steik og klarte faktisk å spise opp alt! ALT! Det bruker aldri å skje, og alle som kjenner meg vet hvordan jeg er i matveien og hvordan det er med meg og restaurant. Spier bare halvparten siden jeg blir stappmett. De lager jo så store porsjoner! Men dette var overkommelig, og jeg er kjempestolt over meg selv! Hehe! 



Kerem og Cahit var de eneste på Miami som holdt med Fenerbahçe, og Kerem hadde også på seg skjorte. Ble ikke så populært blant de andre på restauranten ;) 



Mormor hadde bursdag og satt sammen med oss. Ruth og Perry var også der. Morfar heiet faktisk på Molde denne kampen, noe jeg ikke skjønner er mulig. Hadde en Aafk-supporter hørt det så tror jeg det hadde vært lite populært ;) 



Til slutt på kvelden kom skjorta på baren.. Helt til den ble oppdaget av Aydin som er Galatasaray-fan og derfor reiv den ned og truet med å brenne den. Så dramatisk. 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#fotball #fotballkamp #Fenerbahce #Molde #Tyrkia #Turkey #Oba #BistroMiami #restaurant #bar #fotballdrakt #hvitvin




Hei folkens! Da har jeg allerede vært i Tyrkia i en uke! For dere som ikke følger meg på instagram har nok ikke fått det med dere. Holdt turen ganske hemmelig, for ville overraske folk at jeg kom ned! Henrikke og Hanne bor sammen med meg, og vi har hatt en kjekk uke! Marianne var her noen dager samtidig som oss, men måtte hjem tidligere denne uken siden hun måtte tilbake til England for å fortsette på skole der. 

 


Her er bilde fra første dagen, Henrikke tok seg en dukkert! Vi slappet bare av ved bassenget siden vi var sliten etter den lange flyturen. Kom ikke fram til leiligheten før halv 3 på natten, så var godt å komme seg i seng. Favorittsengen min! ♥



Ble invitert i bursdag til Mert (han i grå t-skjorte)! Linda Meral hadde laget så bra til for overraskelses-selskap, og Mert hadde ingen aning! Tror han ble ganske overrasket! Ble også kjent med noen av vennene hans, og de var skikkelig hyggelig!  Det ble pizza, potetgull, snacks og kake på alle sammen! Ble god og mett! 



Middag på Bistro Miami 



Marianne var med oss! 



Guttene viser muskler, haha! 

 


Jump for Alanya! 

 

 


Fikk også møtt Jenny en dag <3 Lenge siden jeg har sett henne nå. Det var utrolig koselig å se henne igjen, og hun er garantert en av de sterkeste menneskene jeg vet om. En skikkelig fighter som møter motgang, kjemper seg gjennom det, og fortsatt klarer å holde seg så positiv og glad ♥ Utrolig glad i deg ♥ 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#Alanya #Tyrkia #Turkey #Oba #ferie #sommer #bading #basseng #sol #fintvær #bursdag #tyrkisk #kurdisk #venner #familie #middag #restaurant #BistroMiami #havnen #paradis #livet 




Da har høsten kommet, og kveldene blir mørkere. Egentlig er dette for meg en veldig tung årstid, så jeg prøver å fylle på med det som er lyst og lett, på alle mulige måter! 

 


Var innom Kid og kom over noen varer som var på salg! To puter 49 kr stk, og to telys-holdere til 14 kr stk (tror jeg). Elsker salg - og elsker innkjøpene! 



I forrige uke, eller uken før der var det vel (husker så dårlig med denne teflonhjernen min), så fikk jeg endelig tak i noe jeg har lengtet lenge etter! Nemlig en hylle over TV'en! Det gir så mye mer i rommet med en slik hylle synes jeg! I alle fall i stuen min! Føler at veggene mine er så tomme, så jeg jobber med saken. Det tar bare veldig lang tid for min del. 



Dette var før jeg kjøpte de nye putene, som dere kanskje ser. Begynte å bli rimelig lei av de lilla stjerneputene mine, så godt de er borte for en god stund! Men ville bare vise dere de nye gardinene mine! Eller, de er egentlig mamma sine, og hun hadde noen grå gardiner som hun ikke brukte. Det passet perfekt, for jeg var på utkikk etter noen nye (grå) gardiner da jeg også var lei av de rosa jeg hadde hengende fra før. Jeg føler nemlig for å bytte ut gardiner inn i mellom, på lik linje med kjøkkenduken min, osv. Ikke nødvendigvis i noe nytt altså, bytte på det jeg allerede har! Ting blir som nytt når det går en stund siden sist man brukte det! :D 

 


Har også fått hengt opp et verdenskart på gangen! Fikk god hjelp av pappa! Og han fant noen stifter som var små nok (som knappenålshoder! Så nå er det bare å sette en ny stift for hver plass jeg reiser! Men er jo ikke ofte jeg reiser til noen ny plass, blir jo ofte samme destinasjon på meg kan man si.. Men det betyr ikke at jeg ikke vil reise jorda rundt! Et av mine mål er å en dag dra til Japan! Det har vært en drøm siden jeg var liten jente. Har alltid vært fascinert over Japan og japansk kultur. Så en dag, da skal jeg dit! 

 

Fortell meg gjerne hva du syns om interiøret, osv! Her skal jeg ta kvelden om ikke alt for lenge. Er ganske så trøtt. God natt godt folk! 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

>Følg meg på YouTube<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#interiør #høst #stue #pasteller #lysrosa #rosa #kid #bohus #verdenskart #jordarundt #verden

 




Hei folkens! Har faktisk filmet en liten vlog til dere! Ja, det er sant! men det er ikke så alt for spennende da.. Legger den ved likevel, haha. 

 

 

 

Så ja, ikke noe mer å si enn det egentlig.

 

"And that's all I have to say about that" - Forrest Gump. 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

>Følg meg på YouTube<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#video #videovlog #videoblogg #vlog #random #hverdag #Norge #hund #ShetlandSheepdog #Sheltie #livet




Jeg ble sittende å se gjennom gamle bilder på Facebook i dag, ettersom det av og til dukker opp "minner". Så ble jeg sittende å se på noen av de eldste bildene jeg har liggende inne på Facebook, nemlig fra en tur til Tyrkia i høstferien 2008. 

 

Mens jeg bladde meg gjennom bildene, ble jeg bare helt satt ut av bildene under her! 

 


Ser dere hvor det er? Det er faktisk Pınarbaşı (Penarbashe)! Ja, tenk! Jeg fikk helt sjokk selv. Hadde ikke trodd det selv hadde det ikke vært for skiltet man kan se øverst i venstre hjørne.. 



Utrolig forandring.. Nesten tingen flyte-hus.. 



Veldig tom elv... 



Sturla har forandret seg ja! Pappa og egentlig ;) 



Mamma med skaut, hehe. 



Var litt kaldt denne høstdagen tydeligvis. 

 



Og her er kontrasten! Man kan vel trygt si de har bygget ut LITT siden 2008! Dette er i fra 2014. Dere kan lese blogginnlegg fra den turen HER



Her er fra 2012.. 

 

 

Er det ikke stor forandring vel? For dere som har vært der selv merker det nok ekstra godt! 

 

 

PS: Det er forresten vanskelig å blogge om dagen. Eller gjøre noe som krever en datamaskin generelt.. Dataen har halvveis streiket. Det vil si, tastene og følsomheten i musa funker ikke. Må trykke mange ganger og når jeg trykker på noe så forsvinner det.. Så det er noe jeg må få sjekka opp! Dette er noe som har skjedd sånn plutselig. Begynner nesten å lure på om det er pga. Windows 10. Men ikke godt å vite.. Er i alle fall ny rekord på når dataen min skal klikke da! Ikke noe gøy, for har ikke hatt noen problemer med denne dataen tidligere.. :/ 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#Alanya #Tyrkia #Turkey #Oba #Kestel #DimCay #DimRiver #Pinarbasi #elv #restaurant #spisested #mat #tyrkisk #turisme #utvikling #førogetter 

 




"Uvenn med kroppen min?" Gro-Helen Tørum, er med i Skal Vi Danse i høst, men er mest kjent som sjaman i Åndenes Makt på TV Norge. I innslaget før hun skal på parketten i Skal Vi Danse, så forteller hun at hun fikk ME i 2002, og ble delvis ufør/ufør. Hun sier hun ble uvenn med kroppen sin. Hun og kroppen var ikke venner. 

 

 

Man kan lett misforstå den setningen der. Men jeg skjønner hva hun mener.

 

 

Man må nemlig spille på lag med kroppen sin, lytte til kroppen sin. Lytter ikke jeg til kroppen min, så kan det gå riktig galt. Det er en daglig kamp, det å ha ME. Man må hele tiden planlegge og prioritere hva man kan gjøre, og ikke gjøre. Det er så lett å gjøre for mye, fordi jeg så virkelig vil. For det er jo ikke på viljen det står på. Men konsekvensene som kommer etterpå, er de som ofte avgjør.

 

 

Jeg kan risikere å bli veldig dårlig om jeg ikke spiller på lag med kroppen min. Det er ikke lett, for jeg føler at nettopp kroppen min er min største fiende i denne sykdommen. Det er kroppen min som bare gjør som den vil, og som ikke responderer slik som den egentlig burde. For hvem er det som blir mer sliten av fysisk aktivitet for eksempel? Nettopp... Ingenting gir jo mening. Så det er nettopp det som er utfordringen. Jeg må tenke annerledes, for kroppen reagerer ikke slikt som normalt friske kropper gjør. 

 

 

Jeg gjør mitt beste. Men dette lagspillet er ikke mye "lag" altså. Uansett hvor mye jeg vil bli venner med kroppen min. Jeg har så lyst å fungere optimalt. Jeg har så lyst å kunne gjøre det jeg vil. Men jeg må gi det tid. Men det siste jeg kan gjøre når jeg har ME, er å overse symptomene mine. Jeg har lært meg å kjenne kroppen min godt de siste årene. Og jeg vet stort sett hva som skal til for at jeg blir dårligere. Så jeg prøver jo å unngå det så godt det lar seg gjøre. 

 

 

Som hun sier: "Det handler om å sette seg selv i forsetet.  Ikke prøv å vær det som alle andre ønsker at du skal være. Bare vær den man er, og har lyst til å være." Kan ikke si meg mer enig. For jeg føler meg fæl når jeg "skuffer" andre for at jeg ikke kan finne på noe, og heller må ta hensyn til meg selv. Men jeg har jo all grunn til å nettopp være slik. Setter jeg ikke meg selv fremst, helsen fremst, så kommer jeg ikke framover heller. Man må være litt egoistisk i denne sykdommen, rett og slett. 

 

 

Så for all del, jeg lytter til kroppen min, for å ikke skade den mer enn den allerede er. 

 

 

Håp har jeg uansett. Får jeg Rituximab så har jeg håp. Får jeg det ikke, så blir det litt lengre å vente. Men det er fortsatt håp. Enn så lenge, mens jeg venter, med livet på vent, så får jeg bare sitte på, i denne ME-karusellen, som går opp og ned. Livet er ingen dans på roser, det har jeg aldri trodd heller. Men jeg kommer meg gjennom dette uansett. 

 

EDIT: Jeg vet jeg vanligvis bruker å være veldig kritisk til folk som uttaler seg i media angående ME. Men jeg velger å tolke hennes uttalelser slik som jeg gjør. Og prøver å ikke være kritisk til det hun sier selv. 

Jeg vet det er mange med ME, eller "ME", som liker å gå ut i media og fortelle om alle mulige måter de ble friske på. Det er til å spy av. Tror jeg skal ta meg en bukett med løvetann og spise til kvelds, tror jeg blir frisk av det. Hehe, bare folk i ME-miljøet som tar den humoren vil jeg tro ;) Eller de som leser Se & Hør.. Kan ikke annet enn å le heller jeg når noen kommer med uttalelser som f.eks å bli frisk av ugess ass, haha, det var dagens (torsdagens, for å være nøyaktig).. 

 

 
Slenger med dette bildet, siden det ser ut som at vi alle tre; Siv-Marina, meg, og Marianne, kunne blitt bydd opp til dans denne dagen her ;) - og ble vi ikke det og da? hehehh ;) 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#SkalViDanse #TV2 #ME #MyalgiskEncefalopati #danse #dansing #uvenner #skopp #helse #fysiskhelse #lagspill #utfordring #kronisk #autoimmun #Rituximab #håp




Hei folkens! Nå har det seg slik at jeg har vært i en liten "nedoverbakke" etter jeg kom tilbake til Norge for ca. en måned siden. Shit! Har det bare gått en måned? Føler tiden snegler seg avgårde altså... 

 

Det har ikke vært spesielt lett for meg i det siste. Formen har vært litt dårligere enn den pleier, men jeg har også vært veldig nedstemt i humøret, og det har ikke gjort saken noe bedre. Psyken er ikke på topp kan man si, og jeg går rundt hver dag og bekymrer meg for ting og tang. Orker ikke gå så mye inn i det akkurat nå, men kommer kanskje tilbake til det ved en senere anledning. 

 


Det jeg synes er veldig greit i stunder som dette, er å bare kunne sette en maske på, slik at jeg slipper spørsmål fra de rundt som jeg møter på, og kanskje ikke ser så ofte. Har hatt ekstra behov for å bare holde alt inne og ikke la omverdenen se hvordan jeg har det. Når jeg tenker meg om, så lurer jeg på om noen i det hele tatt vet hvordan jeg egentlig har det. For det er jo ikke noe jeg snakker mye om. 



Jeg har så lyst at alt skal være så perfekt. Og jo mer jeg strever, desto vanskeligere er det å oppnå. Men siden jeg ikke har kontroll på min egen helse, som er alt for uforutsigbar, så vil jeg at andre ting rundt meg i det minste kan være på stell. Men så lett er det ikke. En strøken leilighet, ryddig og nyvasket, fint interiør. Sukk, hadde det bare vært sånn.

 

Det krever jo en ok helse for å kunne klare å ha den slags i orden til en hver tid. Når jeg ikke er i form så er det rot overalt. Jeg orker ikke å rydde, har ikke overskudd til noe. Oppvaskmaskinen kan stå ferdigvasket i flere dager, for bare tanken på å sette det på plass er bare så utmattende. Jeg kan gå over en uke uten å vaske hår, så vidt kroppen blir vasket, fordi jeg blir svimmel og uvel før jeg har fått satt meg ned på dusjkrakken. Jeg er sliten og trøtt hele tiden. Er våken til langt på natt for jeg klarer ikke sove.

 

Og jeg føler at jeg ikke klarer å ha kontroll på noe som helst i livet mitt, nettopp fordi dette sykdoms-helvete påvirker alt. ALT. Alle de små ting, store ting. ALT. Hva er det egentlig man kan ha kontroll over og holde styr på når man faktisk ikke har noe som helst overskudd? Nettopp.. Ingenting. Og når jeg er så pass kontroll-freak som jeg er, og alltid har vært det hele livet, så er det virkelig ubehagelig å se at alt jeg før tok som en selvfølge, virkelig ikke er noen selvfølge nå. Hele livet er snudd på hodet. Det er ikke bare-bare å gi slipp, godta, at sånn er det bare. Jeg vil så gjerne at ting skal være annerledes. Men hverdagen er bare slik, og det har den vært de siste 6 årene... 

 


Er bare i en ekstra tung periode nå, så ekstra tungt å ta innover seg dette nå. Blir så ømfintlig for alt i slike perioder. Heldigvis har jeg Vicky som passer på meg! 



Og slik er livet. Man vet ikke hva livet vil bringe. Livet er så skjørt. Vi må sette pris på det vi har og de vi har rundt oss, før det er for sent. Så hvis du som leser har en drøm, stå opp i morgen og gå etter den! Ikke bare la den være en drøm, gjør den til virkelighet. Livet er for kort til at man skal holde noe tilbake. Bare gå for det du vil, og ikke vær redd for hva folk måtte si. Folk vil dømme deg uansett hva du gjør, så du kan likegodt bare gjøre det du vil og føler er rett. ♥

 

 

Forresten så reiser jeg til Trondheim i morgen! Tredje infusjon på St. Olavs står for tur, og tre-måneders - kontroll (ble usikker på hvordan man skriver det ordet). Så blir noen hektiske dager. Men gjør meg klar til dem! Er bare å mobilisere alle krefter og holde ut et todagers opphold på sykehuset... 

 

Nå skal jeg tvinge meg i dusjen, og deretter prøve å komme meg i seng. Skal opp ganske så tidlig, så skal bli spennende å se hvor mange timer søvn jeg får.. God natt folkens! 

 

 

 

 

Facebook: Suzii.blogg.no

Instagram: @suziikelebek

 

 

 

 

#sykdom #syk #kronisksyk #ME #MyalgiskEncefalopati #sliten #trøtt #helse #metalt #psykisk #livet #sånnerlivet #StOlavs #sykehus #StOlavsHospital #RituxME #Rituximab 





I de siste dagene jeg hadde i Tyrkia var jeg i tyrkisk bryllup til Sema og Mevlüt. Noen av dere husker kanskje at jeg var i forlovelsesfest til dem i fjor sommer? Hvis ikke kan dere lese om det i blogginnleggene: HER, HER, og HER.

 

I år var det tid for bryllup. Første dagen var det hennefest, og andre dagen var det bryllupsfest. 

 


(På bildet over: venninne/familie, Nermin/mora til Sema, Sibel/venninne, Sema, og venninne/familie.)

 

Hennafesen startet hjemme hos Sema der alle jentene/damene skulle være. Jeg og Anette kom dit sammen, kledd i rødt, som er tradisjon når man skal på hennafest. Rødt eller svart. Rødt står for kjærlighet, og svart står for respekt. Jeg var så heldig å få en kjole med Meral, for jeg hadde egentlig ikke noen fin rød kjole som jeg kunne bruke. Men da fikk jeg det, og dagen ble reddet! Helt i fra første trappen i blokken og opp var det surret hvitt og rosa tyll-stoff rundt rekkverket hele veien opp til øverste etasje der Sema bor. Og selve døren var pyntet i tyll og blomster der det stod: "Kız Evi, Naz Evi". 

 

Jeg og Anette satt ute på balkongen mens vi ventet på at bruden skulle komme. Mens vi satt der ble vi servert juice og noe tyrkisk mat med ost i. Da Sema kom satte vi oss inn. Og Sema var helt nydelig! Hun så ut som en skikkelig tyrkisk prinsesse! Rød kjole med gulldetaljer, tiara/hårpynt i gull med diamanter, og det lange håret løst og krøllet. Nydelig sier jeg bare! Man kunne se på hele Sema at hun var glad også! Tror ikke jeg har sett henne smile så mye før som på disse to dagene! ♥

 

Det ble litt dansing og knipsing mens vi var der. Hun ene jenta som var der lagde skikkelig høy "jallelyd", som jeg liker å kalle det. Den lyden de lager når de danser slik. Aldri hørt noen lage en så høy lyd før uten mikrofon, så ble litt satt ut. Det la hun merke til for hun begynte å le. Hun tenkte sikkert "haha, turistene har vel ikke hørt slikt før!", men joda, det har jeg, mange ganger, bare ikke så høyt! For det var ekstremt! 

 

Da det var på tide å gå, samlet vi oss ute i bakgården. Der ble det mer dansing, og det kom noen med tyrkisk tromme og spilte. Så var det på tide å møte mennene. De møtte vi utenfor på gaten, mellom Salt og Pepper og Kral Sofrası. Så gikk vi alle samlet til det åpne området forbi Salt og Pepper, for der var det laget klart til hennafest. Men plaststoler plassert i en klynge, og dansegulv foran med belysning. Band i bakgrunn, og stoler med bord for Sema og Mevlüt. Bildet øverst i innlegget viser dansen de hadde først da vi kom dit. Etter det fikk de hver sitt sjal å ha over skuldrene. Mevlüt fikk grønt og Sema fikk rødt.



Videre ble det mer dansing, og alle måtte fram og danse. Til og med meg og Anette! Marianne kom etterhvert også, akkurat tidsnok til å se på selve hennaseremonien. Den foregikk slik at Sema og Mevlüt satt på stoler i midten av gulvet, og jentene gikk rundt dem i ring med lys i hånden. De fikk deretter henna på seg, og det ble knyttet et rødt sjal over hånden de fikk henna på. Deretter var det mer dansing, der blant annet Sema danset for Mevlüt mens han satt, og Mevlüt danset for Sema mens hun satt. Det var også danser der bare jentene skulle danse, og danser der bare guttene skulle danse. Veldig spennende å se på i alle fall. Han som drev bandet snakka så fort og det var umulig å få med seg hva han sa. Hadde han snakka sakte kunne jeg kanskje skjønt et og annet ord. 

 

Det ble aldri nok dansing, og vi var ganske sår i fingrene når vi gikk der i fra. Jeg hadde mer vondt i fingrene enn jeg hadde i beina, og jeg hadde høyhelte sko på meg. Det sier sitt! 

 



Så var det dag nummer to! Selve bryllupsfesten for Sema og Mevlüt! Her sitter Anette, Marianne og meg hjemme hos Sema og venter på at bruden skulle komme. 

 

Vi ble ikke så lenge der denne dagen, for vi måtte dra inn til Begonvil Beach, for det var der det var duket for bryllupsfesten. Da vi kom dit var det pyntet med diamanter overalt. Rød løper møtte oss, og vi hilste på blant annet broren til Mevlüt, Eyüp, da vi kom dit. For å komme oss bort til de runde bordene der vi skulle sitte, måtte vi forbi en fotograf som tok bilde av oss alle sammen. Skulle tatt bilde av bilde, for kjøpte bildet før vi dro der i fra, men det tenkte jeg så klart ikke på.. 



Her sitter vi på bordet vårt. Vi fikk ganske bra plassering må jeg si. Og det var fint pyntet på alle bord, og stolene hadde så klart fyllsløyfe rundt seg! Sturla og Camilla var også med og satt til venstre for bildet. 

 


Her er meg og Marianne. Ikke det beste bildet av meg da men. Skal mye til for å få et vellykka bilde av meg uansett! Anette og Mesut satt ved siden av meg igjen. 



Etterhvert kom Sema og Mevlüt. Det er vanlig at de kommer til slutt slik at de blir blikkfanget! Da de ankom, hadde Sema et rødt sjal over hodet, og det ble tatt av rett før dansen mellom dem som dere ser på bildet over. 



Brudeparet sine sitteplasser. Skikkelig på utstilling! Og Sema som er helt fantastisk nydelig i brudekjolen sin! ♥



Det ble så klart masse dansing denne kvelden også. Selv om jeg var vond i fingrene fra i går, så måtte jeg svelge unna både det og angsten for å danse. Dette var Sema sin dag, og da må jeg fram og danse! Selv om jeg ikke kan å danse, så dreit jeg i det. Eneste problemet er jo at det er en kameramann som går rundt og filmer hele tiden, så de får meg jo på film! De har noe i le av da i det minste "åå, der er turistene som ikke kan å danse". Jaja.. ;) Inn i mellom ble det servert nøtter, brus, og potetgull. Det ble også kake så klart! Og den var pyntet med masse diamanter og bling! Ingen sparing på effektene når det er bryllup!

 

Mot slutten festet vi penger og gull på brudeparet. For i tyrkiske bryllup er det vanlig å gi gull eller penger.



Ja her får dere et mindre flatterende bilde av oss turistene som danser! Anette, meg og Marianne. Men jeg synes vi klarte oss bra jeg tatt i betraktning at vi har lært oss denne dansemåten de siste årene. Tyrkerne har jo vokst opp med den siden de var små, det så vi jo på barna som danset her. Unger som så vidt kunne stå på beina, stod på dansegulvet og hadde bedre rytme enn jeg noen gang kommer til å få.. 

 

Alt i alt var det to fine dager med nye opplevelser! Sliten av dansing og knipsing, og skummelt når man ikke helt vet hva som skjer, hva man skal være med på eller hvor man skal gjøre av seg. Men det var kjekt å være med på likevel!

 

Skulle gjerne satt sammen med video til dere med flere klipp. Men Windows Movie Maker funker ikke lengre, så får ikke laga film mer.. Ganske kjedelig da jeg har lyst å dele mer filmer med dere også. Men uten redigering og styr, så er det ikke bare-bare.

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

 

#Alanya #Oba #Tyrkia #Turkey #tyrkisk #bryllup #tyrkiskbryllup #bryllupsfest #fest #feiring #dansing #knipsing #dans #tyrkiskdans #musikk #tyrkiskmusikk #henna #hennafest #hennaparty #hennaseremoni #seremoni #brud #brudgom #brudepar 





Ingenting slår en skikkelig tyrkisk frokost på Dim Çayı (Dim River). Siste uken jeg var i Tyrkia fikk vi endelig mulighet til å dra dit for å spise oss mette på tyrkisk mat, og deretter bade litt. Ser det ikke godt ut vel? Masse mat på små fat å velge mellom! Plassen vi var på er en av de første man kjører forbi oppe i elven, og heter Kemer 12. Kan huske jeg har kjørt forbi denne plassen mange ganer, men aldri vært på den. Vi bestemte oss å dra dit fordi de hadde basseng. Det er nemlig ikke like kaldt som elven, hehe.



Camilla og Sturla er klar for frokost! 



Salih fikk blitt med også. 



Pappa slapper av ;) 



Etter at maten hadde blitt spist, gikk vi ned til bassenget for å bade litt. Man skal jo egentlig ikke svømme etter man har spist, men det tror jeg ikke det var noen som tenkte på! På bildet over så hadde mannfolka/guttene svømmekonkurranse. 



Sturla og Camilla bestilte vannmelon-cocktail. De kom med fyrverkeri og heile pakka. Litt kleint der de stod og klappet i hendene og lagde så mye styr - for bare en drink.. Jeg og mamma tok bare en Strawberry Daiquiri. Tror jeg hadde fått panikk om de skulle kommet bort og klappet foran meg med leveransen av den altså.. 



Sover alltid han der ;) 



Herlig med avslapping! Ble faktisk bading på meg også. Fikk nemlig ikke sitte lenge på vannkanten før jeg ble dratt uti vannet.. Men gøy å bade da! 



Det var en så fin palme rett over solsengen min, så jeg måtte ta bilde. Sol, sommer, ferie, syden, god stemning - det forbinder jeg med palmer! 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

 

#Tyrkia #Tyrkey #Alanya #Oba #Kestel #DimCay #DimRiver #elvebading #elv #frokost #tyrkiskfrokost #tyrkisk #mat #familie #basseng #bade #bading #svømme #svømming #palme #palmetrær #sol #fintvær #sommer #ferie #godstemning #engoddag 




 


Just putting my shades on before going out to pretend everything's fine... 

 

 



Samme dag som Lene og Camilla dro tilbake til Norge, kom Sturla og Camilla nedover. De kom ned på dagen det var bayram (şeker bayram/sheker bayram), tyrkisk feiring som pågår i 3-4 dager etter ramadan. Derfor ble det ut og spise på Begonia, som aldri skuffer med mat og service forresten, før vi dro videre inn til sentrum en tur. 



Av erfaring fra bayram i fjor, så lærte vi oss at det var veldig mye trafikk utover mot sentrum, så denne gangen dro vi fra Oba litt etter kl. 23. Likevel var det ganske fult på Queens Garden da vi kom dit, så vi måtte sette oss på et av de høye bordene ved siden av den runde baren. Vi kunne ikke sette oss på de vanlige bordene (som er best) - for der var det ikke plass. 



Var så glad for at Sturla og Camilla var hvitere enn meg da de kom (tross at jeg hadde vært lite i solen). Har jo bodd med Lene i 1-2 uker, og hun ble skikkelig brun ettersom hun gikk på stranda eller solte seg ved bassenget nesten hver dag. 

 

Sturla holder på med en ny tatovering som ikke er ferdig enda, derfor ser det bare halvferdig ut på underarmen hans. Bare sånn for dere som lurte.. 



Camilla og meg ♥



Og sånn er det egentlig! 

 

Vi hadde en veldig koselig kveld sammen, drakk Mojito - som er en av mine ynglingsrinker. Møtte også på en del kjentfolk, noe som jeg alltid gjør når jeg er på byen i Alanya. Det er så sykt det egentlig. Kjenner flere folk i Alanya enn jeg gjør i Ålesund. I alle fall folk jeg kan gå bort og prate til.. Arrogante nordmenn som tror de er så mye bedre enn andre er noe av det verste jeg vet. Ja ok nok avsporing nå.. 

 



And this is what I do.. Tar på meg sminke og en fin kjole. Skal man dømme etter det ytre så ser jeg ikke mye syk ut på bildene over her. Av og til er det greit egentlig. Da kan jeg late som jeg er frisk også, og ta en pause fra dette ME-helvete. Eller pause blir jo feil å si, for jeg føler meg jo jævlig innvendig selv om jeg har pyntet meg. Jeg har fortsatt like mye smerter i kroppen, jeg er fortsatt like lyd- og lys-ømfintlig. Er fortsatt like surrete i hode. Men bare det å ordne seg, å se litt fresh ut hjelper utrolig mye på tilværelsen og selvfølelsen. Det kan sikkert flere med kronisk sykdom kjenne seg igjen i. Hvor herlig er det ikke å kunne pynte seg, slippe å se ut som en dass 24/7? Nettopp - så derfor gjør jeg det.. 



For vi må jo ikke glemme at det er dette som er realiteten? Jeg glemmer det i alle fall ikke, for ME'en forlater ikke kroppen min bare fordi jeg vil ha en kveld ute med venner og/eller familie. Jeg må bare bite sammen tennene, sette på et smil, overse den dundrende hodepinen som nagler seg fast, og hodet som ikke alltid klarer å henge med i samtaler. Jeg har fortsatt ME. Jeg føler meg ikke bra selv om jeg er sosial av og til. Jeg velger bare å treffe folk likevel, for tilværelsen med å bare ligge på sofaen dag ut og dag inn er helt grusom, og jeg unner ingen et slikt liv. Ikke overskudd til noe. 

 

Se for deg selv at du har jobbet hele dagen med fult kjør, er sliten, og vil bare ha en rolig kveld på sofaen hjemme, gå tidlig til sengs. Vel, det er mitt utgangspunkt som møter meg hver morgen når jeg står opp.. Så at jeg klarer å komme meg ut av døren noen dager overrasker meg altså! Alt jeg presser meg og den syke kroppen min til.. Skulle ønske at jeg en dag slapp å presse meg til disse "aktivitetene" og bare nyte det, uten å ha vondt eller ubehag mens jeg er der, og uten å tenke på hvordan det vil bli dagene etterpå... 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#Tyrkia #Turkey #Alanya #Oba #reise #ferie #familie #venner #middag #mat #sosial #bayram #BegoniaRestaurant #QueensGarden #mojito #helse #ME #MyalgiskEncefalopati #holdut #syk #sykdom #kronisksyk #kronisk #realiteten #livet #livetsomsyk #usynligsykdom #sliten #utmattet #smerter #vondt 




At prisene i Tyrkia er forandret, det er det ingen tvil om.. Og at de som jobber på de lokale markedene gir forskjellige priser er heller ikke noe nytt for de som har feriert i Alanya i år. Kaller det enkelt og greit for turistpris og tyrkerpris. Vanligvis får jeg tyrkerpris på de markedene jeg handler mest på. 

 

Men det skjedde et unntak ene gangen jeg var og handlet. Det var en annen jente som stod bakom disken, ei jente jeg aldri hadde sett jobbe på markedet tidligere, og hun skulle ha 15 lire for det dere ser på bildet til venstre! 15 lire! jeg ble helt satt ut. En eldre mann som satt bakom disken stusset på prisen selv og spurte jenta på tyrkisk om hvorfor jeg måtte betale så mye, der hun svarte tilbake til han at det var på grunn av Hayat-vannet. Noe som egentlig bare er bull shit da det ikke er det dyreste vannet man får tak i.. Jeg betalte bare for meg, orket ikke diskutere noe der og da siden jeg var ganske så sliten og bare måtte på butikken fordi jeg ikke hadde vann i leiligheten.. Men sa på tyrkisk at det var dyrt, og stakk der i fra ganske så irritert..

 

Det andre bildet til høyre, betalte jeg bare 3,60 lire for til sammen! Dette var noen dager etterpå, og da var det noen andre bakom disken som jeg har sett der tidligere, og jeg fikk normal pris igjen. Egentlig skal jo turister betale like mye som tyrkere på disse markedene, men det virker som at tyrkere sliter med sesongen i år. Det er en veldig dårlig sesong, og de prøver å skvise mest mulig penger ut av folk.

 

Til og med enkelte taxisjåfører har begynt å slutte å ha på taximeter for å tjene ekstra på turen sin. Så skal du ta taxi i Alanya, spør først om de har taximeter, og at de slår det på når du setter deg inn. Hvis ikke kan de prøve å få deg til å betale 40 lire fra Alanya sentrum og til Oba. Haha det er helt sykt da prisen egentlig bare er 20 lire. Så vær obs folkens! Og lager de noe styr, går jeg pent til neste taxi. De kan si "normal price! Normal, normal!" så mye de vil for min del, men jeg skal ikke betale mer enn jeg skal, eller hva som egentlig er normalt! Og det må ikke du heller! 

 

 


Avslutter innlegget med noe morsomt. Var på Metro og skulle ha yoghurt. Mens jeg stod og trippet i det kalde kjølerommet og lette i hyllene, fant jeg ikke süzme yoğurt (som er den type yoghurt som er nærmest norsk yoghurt/rømme). Spurte derfor noen som jobbet der, og de gav meg yoghurt på pose!! Only in Turkey sier jeg bare! xD 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

 

#Alanya #Oba #Tyrkia #Turkey #reise #ferie #reisetips #ferietips #Tyrkiatips #tips #prisforskjell #pris #tyrkisk #turisme #turister #taxi #sommer #yoghurt #tyrkiskyoghurt #OnlyInTurkey 

 

 

 




Sitter og ser gjennom bilder fra juli, og tenkte å dele noen av dem med dere. Som dere har fått med dere så har jeg vært veldig dårlig til å oppdatere dere. Men jeg har hatt mine grunner. Jeg har vært mye syk og mye dårlig denne sommeren, som har resultert til at når jeg har gjort noe utenfor husets fire vegger så har jeg bare prioritert det, og ligget helt ferdig etterpå. Har ikke vært i form når jeg har vært sosial heller, men har holdt på å gå i veggen av rastløshet og fortvilelse av denne tilstanden, så har hengt meg på likevel.. 

 

Men tenkte å gi dere noen innlegg nå med litt bilder fra juli, og her er bilder i første omgang:

 


Siste kvelden før Siv-Marina måtte dra tilbake til Norge igjen. Usikkert når vi ser hverandre igjen neste gang.. :/ ♥



Feiret bursdagen min på Marbella Beach sammen med de skjønne jentene mine ♥



Thea og meg ♥



Fikk bursdagskake til og med! Hadde bare tenkt en rolig kveld med ikke så alt for mye, for jeg var ikke i form den dagen. Tenk, på min egen bursdag. Så jeg slet meg helt ut den dagen, og ble liggende flere dager etterpå.. 



Camilla, Lene og Lisa-Marie ♥



Marthe og meg ♥ Veldig synd vi ikke fikk sett hverandre oftere denne sommeren, men er man sjuk så er det ikke så lett heller. Håper vi får truffet hverandre oftere neste gang jeg er i Tyrkia! 


♥ 

 



En vi ble kjent med i sommer, som vi faktisk ikke kan navnet på, men bare kaller Cookie. Det er litt internt.. Det verste er at han selv og venner av han har lært seg det navnet nå, haha! 



Rose i hånden, og passe utslitt.. Rett til køys, uten stemme, og potte tett.. 



Kelebek ♥

 

 

Legger ved denne godbiten til slutt! En skummel, men også morsom kjøretur i gatene i Oba.. Utrolig men sant, kom ingen til skade.. ;) 

 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

>Følg meg på YouTube<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

#sommer #summer #Alanya #Oba #Tyrkia #Turkey #syden #venner #koselig #bursdag #feiring #utslutt #syk #sliten #livet #ME #MyalgiskEncefalopati #livet 

 

 




Dette er en hjemmesnikra oppskrift som mamma egentlig kom på den dagen da vi flytta inn i leiligheten her for litt over to år siden. Jeg var syk den dagen og lå bare som et slakt på sofaen i leiligheten vi flytta ut fra. De andre hadde holdt på hele dagen med å bære flyttelass ut i en bil med stort bagasjerom, og kjørt fram og tilbake. Selv om det ikke var lange strekningen, så måtte vi så klart ha bil likevel. 

 

Da vi var ferdig med all flyttingen hadde det allerede blitt kveld, og vi var slitne og sultne. Vi hadde heller ikke så mye mat, men tok det vi hadde og lagde noe ut av det. Og det skulle vise seg å være en stor suksess! 

 

 

 

Det vi brukte ser dere på bildet over her:

♥ Brød

♥ Tomatpure

♥ Ost

♥ Suck (tyrkisk pølse)

 

Veldig viktig at det er akkurat denne typen sucuk. Den finnes på Bim, og er ferdig oppskjert. Minner om peperoni på en måte, men den har flere bruksområder enn som så, for den kan brukes i mye forskjellig matlaging, som for eksempel sammen med egg til frokost. 

 

Osten på dette bildet er forresten den osten jeg fant ut var mest lik Norvegia på smak. Tidligere har jeg brukt en ost fra merket Pinar, med oransj og grønn etikett. Men etter å ha smakt denne fra Içim, samtidig som jeg smakte på den fra Pinar, så fant jeg ut at denne her var mye mildere i smak. Begge ostene kan man så klart bruke, til og med på skiva! Jeg som er så kresen på ost egentlig har klart å spise annen ost på skiva enn Norvegia, det sier sitt! 



Slik ser de ut når de er ferdigstekte. Bare skjær opp brødet i litt tykke skiver, ta på tomatpure, ost, og sucuk. La dem stå midt i ovnen på 200 grader i ca. 10 minutter til osten er smeltet.

 

 

Håper dere vil prøve ut denne oppskriften! Fikk sykt lyst på igjen etter å ha skrevet om det nå, haha! 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#mat #oppskrift #matoppskrift #pizza #brød #toast #pølse #peperoni #krydderpølse #sucuk #ost #tomatpure #lunch #middag 




Tilstanden er den samme. Står helt stille. Jeg er fortsatt syk og dårlig. Har nesten fått tilbake stemmen, men føler meg elendig og dårlig likevel. Utrolig kjedelig å ikke komme seg og bare være syk hele tiden. Ille nok som det er fra før med helsa mi synes jeg. 

 

Slenger ved noen bilder fra en tur på stranden tidligere denne måneden.. 

 

 


Bildet er tatt på bryggen/piren like ved stranden jeg bruker å være på, strand nr. 7 i Oba altså. 



Se så fin det er her! De off white parasollene som er nærmest er fra strand nr. 7. 



Fotspor i sanden, som nesten er hvisket ut av bølgene 



Det ble en lang tur på meg og Siv-Marina. Vi gikk først til White Beach, så videre til der det ikke er solsenger lengre, og halvveis ut mot sentrum. Planen vår var å gå helt bort til Begonvil Beach for å hilse på Kerim og Isa som jobber der. Men siden sanden var så vond å gå på, så måtte vi bare snu. 



På vei tilbake.. 



En mann som stod og fisket i vannkanten. Lurer på om han fikk noe fisk? Kan ikke ha vært store fisker i så fall. 





Under brygga på White Beach 



Det var godt å komme tilbake til stranden "vår" etter å ha gått. Beina våres var helt nummen etter å ha gått på så grove steiner. Neste gang får vi ta med sko, eller rett og slett bare reise inn dit med taxi eller buss. For å få hele den veien blir jo alt for langt! I alle fall for meg. 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#strand #tur #spasertur #Alanya #Oba #Tyrkia #Turkey #sommer #sol #varme #brygge #bølger #sand #vann #sjø #hav 




Så ligger jeg her igjen da.. Utstrakt på sofaen fordi jeg ikke kommer meg noen annen plass. Jeg har altså klart å bli syk igjen. Er det mulig. Først dette med magen, og nå har det kommet i halsen og nesen. Vet ikke hva som er verst jeg. Det å gå rundt å være kvalm konstant er helt grusomt, og jeg har fortsatt traumer fra hvordan jeg hadde det for snart to år siden da det var en daglig kost for meg. Men nå har jeg blitt så vond i halsen at jeg ikke har stemme igjen en gang! 

 

I går måtte jeg ta meg en tur til legen for å finne ut om det var noe mer alvorlig. Jeg har da gått rundt og blitt gradvis dårligere dager før bursdagen min, og det slo ut på ettermiddagen på selve bursdagen min 10. juli. (Blogginnlegget jeg kom med den 10. juli var forresten forhåndsskrevet). Dagen etter våknet jeg opp uten stemme. Så hadde ikke noe annet valg enn å komme meg til legen siden det ikke gav seg av seg selv - det ble bare verre. 

 

Fikk den klassiske sprøyta man får for en hver ting her nede. Noe kortison-sprøyte. Og resept på to ting jeg måtte på apoteket for å hente. Det var noen tabletter og noe "gugle"-vann. Jeg fikk også klar beskjed av legen om at jeg ikke fikk lov til å snakke på to dager. To dager! Er dere klar over hvor vanskelig det er eller? Jeg har prøvd å holde meg så godt som jeg kan, men det er søren ikke lett. Og det virker så dumt å måtte skrive via Facebook til andre i samme rom for å fortelle noe. Eller prøve febrilsk med kroppsspråk, akkurat som om det er noe bedre. 

 


Mens vennene mine er ute og har det gøy om dagen, så jeg ligger hjemme alene, uten å orke noe som helst nesten. Det er så vidt jeg orker å se på serier på dataen min eller være på Facebook. Bloggen har jeg ikke orket å tenke på en gang. Og jeg liker ikke at jeg hele tiden er så langt etter på å oppdatere dere. Og jeg liker ikke at jeg ikke har overskudd til å komme med noe bra til dere. 

 

 

Håper inderlig jeg får tilbake stemmen min i løpet av morgendagen. Dette gurgle-vannet jeg har fått skal visst være veldig bra, så får håpe det stemmer. Det er utrolig slitsomt å ikke kunne si noenting.. 

 

 


Klarte å dusje den klamme kroppen min i sted, og tok på meg denne Pikachu t-skjorten for å føle meg litt freshere enn jeg føler meg. Det hjalp litt. Litt Pika-power! 

 

 

 

Hvis det er noe dere vil lese om eller vil jeg skal skrive om, så må dere bare fortelle det til meg! Kanskje det er lettere for meg på dager som dette å bare få noe konkret å "fokusere" på. Har så mange ting jeg ville gjort, men som aldri blir gjort. Men om det er noe spesielt dere vil jeg skal skrive om så bare si i fra. :) 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#syk #sykdom #sliten #lei #ME #MyalgiskEncefalopati #infeksjon #sårhals #forkjølet #lege #medisin #slitsomt #energiløs #immunforsvar #dårligimmunforsvar #alltidsyk 





Her får dere oppskriften på melonlikøren jeg har prøvd å lage. 

 

NB: Dere under 18 år burde ikke prøve ut dette før dere er myndige. Jeg er totalt i mot de som drikker alkohol før de er 18. Så Ikke lag denne vær så snill. 


 

Det man trenger er ganske enkelt: 

 

♥ Melondrops

♥ Vodka

♥ En flaske å ha likøren i (jeg vasket en tom Tyrkisk Pepper-flaske)

 



Det riktige antallet drops er ca. 15 stk. Kunne sikkert tatt flere i også. 



Det du gjør er å kjære dropsene med en skarp kniv så de får plass gjennom flaskeåpningen. Dette kan også hjelpe til med at de løser seg opp fortere. 



Deretter fyller du opp flasken med vodka, og setter den i kjøleskapet over natten. Ristes godt før man bruker den. 



Slik ble det seendes ut etter et døgn i kjøleskapet. Ikke alt var oppløst, men det ble det etter et par dager. Tror det varierer litt på hvilke drops man bruker. Men de fleste skal funke. Alt fra eple, jordbær, kirsebær, appelsin, osv. Bare å være kreativ :) 



Her er bilde av drinken jeg laget med likøren. Tok Sprite oppi, og det ble en søt og god drink. Kunne sikkert tatt flere drops oppi for en mer kraftigere melonsmak, men klager ikke. 

 

Fortell meg om dere prøver ut dette! 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#melon #melonlikør #likør #drink #drikke #drinkoppskrift #oppskrift #sprite #brus #melondrops #drops 




Vi tok over barnebassenget nede på stranda så fort ungene var borte. Da var det vår tur til å sitte med badering og leke med figurene i vannet.. 

 


Kommer ikke til å drukne med denne rundt meg! 



Camilla 



Lene 



Er så herlig å være på stranden på ettermiddagen. Kan sitte der lenge altså. Ikke er det trykkende varme eller noenting. 






 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

 

#barnebasseng #basseng #barn #barnslig #badering #Alanya #Oba #Tyrkia #Turkey #strand #stranden #strandliv




Jeg har fått så dilla på Flash Tattoos. Trodde ikke jeg kom til å hive meg på den trenden i så stor grad, men det gjorde jeg! Etter å bare ha satt på en, så ble det så lett å sette på enda en, og så enda en! Prøver å holde meg til det som ser normalt ut da! Vil ikke at det skal se overdrevent ut heller! Kan ikke dekke meg selv i gull og sølv bare fordi jeg blir som et lite barn som har fått tatovering i tyggisen min som jeg har kjøpt på den lokale butikken ikke så langt fra der jeg bor.

 

For ja, det er nettopp det disse tatoveringene minner meg om. Vet ikke om jeg er den eneste når jeg var liten, som brukte å dra på butikken for å kjøpe litt godteri for en liten slant penger som jeg hadde fått med mamma og pappa. Og så kjøpte jeg blant annet de tyggisene til bare 1 kr. Det var tider det. Og i de tyggisene brukte det å ligge tatoveringer i tyggispapiret som man kunne få på seg ved å legge dem på huden, og ta en fuktig klut over i ca. et halvt minutt. Dette var svært! Og jeg merker at det er like gøy nå også! Men har bytta ut motiver som pirater, Looney Tunes, osv, med fjører, og mønstre, hehe. 

 

 







Hva synes dere om denne trenden? Noen som har prøvd disse type tatoveringene? 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek

 

 

 

#flashtattoos #flashtattoo #tattoo #tatovering #gull #sølv #trend #mote #barndomsminner 




 

Et viktig budskap jeg har lyst til å dele med dere angående "sommerkroppen 2015": 

 

 

 

 

 

 

Jeg har et ønske, om at alle som ser denne videoen her, faktisk skjønner hvor flotte individer dere er. Jeg vil at hver enkelt skal vise seg fram på stranda og være stolt over sin egen kropp og ikke føle noe skam. Som jeg sa så er det oss selv som er vår største fiende. Det er som en ond stemme som sitter i hodet vårt som forteller at vi ikke er god nok.  Men det er vi, alle sammen! Vi er mer enn gode nok! Vi er den beste versjonen av oss selv, for det er bare en av oss her i verden, så det må vi omfavne. 

 

Jeg har så lyst at alle skal kunne kose seg og ikke henge seg opp i hva andre sier. Selv om det sårer, så må vi bare heve oss over det. Livet er for kort til å hindre oss selv til å leve. Jeg nekter å sitte på aldershjem i en alder av 80 år og tenke på alt jeg aldri fikk gjort fordi jeg skammet meg over meg selv. Det skal aldri være en grunn for at jeg ikke skal gjennomføre noe. Jeg gjør det jeg føler er rett, og jeg er stolt over det! De som mener noe annet kan stille seg i kø og vente på at jeg gir faen. Jeg kan ikke bry meg mindre om folk som skal mene noe om meg og mitt liv. Det er nettopp det, og jeg skal omfavne livet som jeg har fått i gave. 

 

Selv om helsen min ikke er den beste i verden, så fokuserer jeg heller på det gode jeg har igjen. Jeg lar ikke all negativitet rundt meg få dra med ned i dragsuget. Jeg skal stå oppreist uansett! Ingen får knekke meg, og ingen får knekke dere heller! På grunn av at jeg har ME så har jeg ikke kunne trent skikkelig på 6 år. Og det fører med seg mange ulemper. Det er også til tider vanskelig for meg å få i meg rett kost. Men jeg gjør mitt beste tross situasjonen. Jeg vil ikke at kroppen min skal bli mer ødelagt enn den allerede er. Og jeg må ærlig talt si (faen ta janteloven), at jeg holder meg godt med tanke på at jeg ikke trener eller noe for å holde meg i form. Jeg er så klart ikke der jeg en gang var, men jeg er fornøyd. Jeg gjør mitt for å holde meg sunn.

 

Og nei, jeg sier ikke at man skal leve fanatsik. Jeg elsker potetgull, brus, Burger King/Mc Donald's, og mye annet junk. Jeg tillater meg å spise det med god samvittighet. Og det må vi ikke glemme å gjøre. Man må finne en sunn balanse mellom det å kunne skeie ut og ikke. Det er overhode ikke sunt å bare trene og spise grønnsaker. Huff nei, blir så oppgitt over det fokuset som er om dagen. Bare drit i det fokuset, det er ikke realistisk en gang. Lev som du vil, enkelt og greit. For det viktigste av alt er deg selv. Du har bare en kropp, du har bare et liv. Så nyt det mens du kan, og elsk deg selv over alt på jord ♥ 

 

 

 

 


 


 


 

Håper du kan ta til deg det jeg sier, for det er så utrolig viktig at du elsker deg selv for den du er, og ikke lar deg påvirke av alt du ser på TV, film, i blader, osv. Så og si alt er retusjert og det gjenspeiler ikke det virkelige. Så husk etter å ha lest dette, du er unik, og ta vare på deg selv ♥ 

 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

>Følg meg på YouTube<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#sommerkroppen2015 #sommerkroppen #sommerkropp #sommer #kropp #bikini #strand #budskap #elskdegselv




 

Skulle tro jeg var vant til dette nå? Det å bli syk på en eller annen måte når jeg er i Tyrkia. Kjenner jeg blir redd hver gang jeg er kvalm her nede. Jeg er så redd for at jeg skal bli like dårlig som i september/oktober 2013. Da jeg kom tilbake til Norge den gangen ble jeg sengeliggende i flere måneder. Jeg er livredd for å falle tilbake dit. 

 

I fjor slapp jeg unna. Men i fjor tok jeg også probiotika. Nå kan jeg ikke gå på noe som helst ettersom jeg da ikke vet hva som virker. Rituximab/placebo eller de tablettene jeg tar. Jeg kan ikke en gang gå på C-vitamin for å si det sånn.. 

 


 

Prøvde å få i meg litt mat. Tror jeg brukte over et kvarter på å tvangsfore meg med den lille yoghurten der.. Prøvde å få i meg vann og ingefær-te også, men ingenting ville ned. Kullsyrevann var for første gang vondt å få i seg. Magen ble bare enda mer irritert da. Så den måtte jeg riste ut kullsyra på. Men fikk ikke drukket mye av den heller.. 

 


 

Prøvde å komme meg på stranden, bare for å kunne bestille en liten porsjon chips i barnestørrelse. Klarte noen biter, godt saltet og litt ketchup. Men jeg ble ikke bedre. Bare verre. Ble kald og frøs der jeg lå. Måtte kle på meg t-skjorten min og trekke over meg sjalet som jeg bruker i fotenden. Frøs fortsatt. Var helt sykt. Og hadde magekramper og vondt. 

 


 

Var innom apoteket før stranden for å be om å få noen mineraloppløsende tabletter som man har i vann. Men endte med å få 4 andre ting siden de lurte på hva som feilet meg. Mamma fikk ringt til Trondheim for å høre hvilke av dem jeg kunne ta og ikke. Så kunne gå på noen av dem. 

 

 

Og ja, slik så sengen min ut. Brød, pålegg, vann, popcorn (som var det som var lettest å få i seg), og mye andre ting. Ble bare liggene i sengen i to dager eller noe. Husker ikke helt. Ting er så uklart og jeg husker så dårlig når jeg har det sånn som dette. Men jeg ble bra igjen. Har fortsatt rar matlyst. Men det kommer seg litt etter litt. Fikk spydd i løpet av ene natten. Og det virker som det var det som gjorde at formen snudde. Er som oftest det.. 

 


 

Ikke gøy å være syk.. Satser på at jeg ikke får noe annet i løpet av ferien. Er mer enn nok med ME'en i seg selv.. 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

 

#syk #sykdom #infeksjon #dårlig #feber #sengeliggende #ME #MyalgiskEncefalopati #kaldt #varmt #fryser 

 




 

Tenk at det ser slik ut utenfor hos meg! Med en gang man kommer ut av heisen så er det dette som møter en.. Og det er verre enn det ser ut til. De russiske naboene er virkelig ikke så kjekke. De har til og med ting utenfor min dør (som blir enda mer til venstre). Bråk på alle døgnes tider. På natt og på dag. Skriking, roping, osv. Heldigvis har de dratt for noen dager siden, så nå kan jeg endelig slappe av hjemme uten å høre på alle de 20 ungene som er vegg i vegg. Høres i alle fall ut som de er 20. Minst. 

 

 


 

Middag med mormor og morfar, og søstrene til mormor og mennene dems :) Koselig kveld på Panorama Restaurant oppe i borgen. Anbefaler alle å ta turen dit! Vært der flere ganger før. 

 

 


 

Victoria. Koselig å sitte der på kvelden sammen med venner :) 

 

 


 

Jentene på tur. Vi fant en taxi, for vi skulle på Alanyum og shoppe litt. 

 


 

Skummel spå-maskin på Alanyum. Man skulle putte hånden inn i munnen på han/den, og så ble framtiden vår spådd.. Kom rare lyder. Skikkelig skumle greier! 

 


 

Burger King! Må ha mat! 

 


Fant en rosa cola! Liker egentlig ikke Cola Light. Men måtte ha bare på grunn av at boksen var så søt! 

 

 


 

En liten shout out till meg selv på instagram! Hadde så artig tall på følgere og de jeg følger. Sjekk ut kontoen min på instagram! Kommer mye oftere oppdateringer der enn på bloggen for å si det sånn! ;) 

 

 

 

Her er et av bildene som jeg kjøpte på Alanyum. Skal bli spennende å se hvor handy jeg er om jeg klarer å henge det opp selv. Vet egentlig ikke om jeg tørr. Er jo betongvegg, kan jo bli stygt om jeg gjør noe feil! 

 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#rot #rotete #russere #naboer #middag #Alanya #Tyrkia #Turkey #Panorama #PanoramaRestaurant #besteforeldre #VictoriaBar #VictoriaSportBar #Alanyum #spåmaskin #BurgerKing #shopping #bilde #maleri #instagram #rosacola 




 

Da vi var på Metro på storhandel, kom vi over en maskin som laget fersk appelsinjuice! Den må være ny, i alle fall for min del, for har ikke sett den på Metro tidligere. Den står borte ved alle grønnsakene og fruktene. Og for 1 liter ferskpresset appelsinjuice kostet det 10 lire. Tror det kostet 20 lire for 3 liter (hvis det var det den største flasken var). Det var også mulig å bare kjøpe en halv liter. Men jeg gikk for 1 liter. Og dette var 1 liter med hellige dråper! Det må jeg bare si! Lenge siden jeg har smakt så god appelsinjuice! Det er sånn at jeg vil tilbake til Metro bare for å kjøpe meg en liter til! Eller kjøpe den største de hadde! Jeg er ikke den som drikker spesielt mye appelsinjuice til vanlig, men når den er ferskpresset så er det magisk å drikke! 

 


 

Sånn ser en typisk frokost eller lunch ut hos meg i Tyrkia. Toast! Med masse pesto på toppen! For dere som ikke vet, så er jeg veldig glad i pesto, og det er fantastisk godt å ha på toast slik som dette. Kanskje dere ikke liker så mye som meg, men i alle fall litt pesto på toast er godt. Jeg har heller ikke noe spennende oppi toasten. Er bare ketchup og ost. Har funnet en ny favorittost også! Kan vise dere bilde av den i et senere innlegg kanskje. Jeg og Hanne testet ut litt forskjellig ost sist vi var her, hehe. 

 


 

Noe annet jeg kjøpte på Metro var denne her. Sminkefjerner/ansiktsrens. Tror Garnier er testet på dyr, men jeg kjøpte den likevel. Har hørt mye bra om denne, at den skal være bra for sensitiv hud. Og det må jeg si at den er! Jeg er veldig fornøyd med den! Og så er det litt ekkelt å tenkte på at jeg føst bruker sminkeserviett og fjerner det mest synlige. Og så går jeg over med denne på pads og det er fortsatt brunt på padsene... Hehh, så sminkeservietter er ikke så effektive kan man si! Og jeg som egentlig er sminkeserviett-type.. 

 


 

Har også kjøpt meg Birkenstock! De har ekte Birkenstock på Metro til under halve prisen, så jeg måtte bare kjøpe. Jeg visste de hadde fra før, så jeg var på utkikk. Eneste minuset er at de bare har i denne modellen her. Jeg hadde mest lyst på de som har reimer som går rett over, for kan ikke ha sokker i disse. Nei, hva er det jeg sier! Sokker i sandaler? Fy! Nei men altså, jeg som er så kald på beina liker å gå med sokker. Går rundt i sokker inne nå også, slik som i Norge. Men tenkte det hadde vært fint å hatt sko på beina mens man går inne også. De er sykt gode å gå med, så skulle hatt noen til innebruk også. De her var jo først ment for det, helt til jeg med en feiltakelse tok meg selv i å gå med dem ute på vei til stranda. Sånn er det når man går på fjær! Beina gir ikke signal til hodet at jeg må bytte sko før jeg går ut av døren. Dette var altså beina mine som bestemte, ikke hodet mitt ;) 

 

Og en annen ting, jeg lurer på om de er litt små i størrelsen? For jeg bruker vanligvis 37, men måtte kjøpe 36 nå.. 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#Metro #appelsinjuice #ferskpresset #ferskpressetappelsinjuice #pesto #toast #sminkefjerner #ansiktsrens #allergivennlig #sensitivhud #birkenstock #sko #Tyrkia #Turkey #Alanya #Oba

 




Nok en dag på stranden, og livet er herlig. Jeg koser meg masse, og har så lyst til å gjøre ALT. Men må pent innse at det ikke er mulig. Så det er flere anledninger hvor Lene og Camilla har dratt ut og funnet på ting mens jeg bare har vært hjemme for å samle på krefter. Men sånn må det bare være. 

 

Jeg har også lyst til å treffe mest mulig folk mens jeg er her, for det er så mange jeg kjenner som er her nede nå. Helsen strekker ikke til, og jeg er redd for at jeg kommer til å slite meg helt ut. Så jeg må være streng med meg selv. 

 

 

 

Her ligger jeg på Begonvil Beach og nyter livet. Mormor og morfar, + nesten alle søstrene og mennene er også i Alanya nå, reiste ned på samme fly som oss. Og de er på denne stranden hver dag, så måtte jo ta turen dit jeg og. Og i alle fall siden jeg kjenner to som har begynt å jobbe der i år som tidligere jobbet på beach nr. 7 her i Oba. 

 


 

Ene kvelden satt vi på hotellrommet til Lene og Camilla (tenknisk sett mitt og siden Detur-billettene hadde hotell inkludert for en uke). Tok oss et par rusbrus. Og jeg fant ut noe nytt av å faktisk lese på etiketten av disse flaskene er. Har alltid visst at det har vært en "fake" versjon av Bacardi Breezer. Men nå har jeg lest bakpå og sett at det er ikke Bacardi/rom i disse heller. Det er hvitvin! Så det er en hvitvinsdrink med andre ord! Fikk litt sjokk da jeg leste det! 

 


 

Prøvd ut flash tattoos. 

 


 

Fine dusjen på hotellet! Skulle likt å hatt en slik hamam-dusj jeg og! 

 


 

Søte jentene mine, klare for en fin kveld ♥ 

 


 

Nattbading i basseng er ikke feil! Her er jeg å bader sammen med søteste Thea og noen andre koselige jenter :) 

 

 

 

 

 

Her er en film fra den skumle og klaustrofobiske heisen på hotellet! Herregud! Hva er det med Tyrkia å lage så små heiser da? Liker heisen i komplekset jeg bor i, den er normal størrelse i det minste (selv om lyset er minimalt flatterende).. 

 

 

Skal legge inn flere bilder en annen dag. Nå må jeg hive meg rundt å gjøre meg klar! Skal treffe noen venninner i kveld og vi skal kose oss ♥ 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

>Følg meg på YouTube<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#Alanya #Tyrkia #Turkey #Begonvil #BegonvilBeach #Oba #venner #kos #freezer #flashtattoos #nattbading #heis #strand #strandliv 




Hei folkens! Beklager for noen dager uten oppdatering, men jeg har vært skikkelig dårlig form i hele går og i hele dag. Holdt sengen, og hatt alt av mat og drikke ved siden av meg slik at jeg har sluppet å forlate sengen med mindre jeg må på do. Har også vært hektiske dager generelt, så jeg har ikke hatt mye tid til overs til bloggen. Men det kommer seg nok. 

 

Her er noen bilder fra de to første hele dagene våres: 


Vi var på Marbella Beach og spiste middag og koste oss med drinker. Vi fikk et skikkelig koselig bord med bra plassering, helt for oss selv. Og her satt vi og sugde til oss Alanya-luften og den fine utsikten mot borgen og sentrum. 

 


 

Det var Happy Hour, så vi fikk to drinker hver! Ikke feil det! 

 


 

Gikk i Mojito for min del. 

 


 

Camilla og Lene ♥ 

 


 

Vi satt der til det var helt mørkt, så vi fikk sett solnedgangen mens vi satt der også.. 

 


 

Så var det duket for en tur ut på byen. Siste sjanse for de som følger ramadan! En måned uten drikking for deres del, så kan si det var en del som skulle ut den dagen! 

 

 

 

 

Her er en liten snutt i fra da vi kjørte inn til havnen. Har problemer med å finne videoredigeringsprogrammer, så får ikke satt sammen flere snutter dessverre. Så hvis noen av dere vet om et bra program man kan bruke - tell me! 

 

 

 

Her ser dere bilde av Bistro Bellman og Istanbul. Vi skulle hakket forbi Istanbul igjen; James Dean. 

 


 

Måtte så klart ta en selfie! Lyset på James Dean får en alltid til å se jævlig ut på bilder, så vil si vi var relativt heldige her i forhold til andre bilder som har blitt tatt tidligere. 

 


 

Lene og meg ♥ 

 


 

Dagen etter ble det stranda på oss (Marbella Beach). Vi ble godt oppvarta med mat og drikke. Vi ble til og med spylt på, uten at vi ville, men vi ble i det minste kjølt ned litt i varmen, hehe. 

 


 

Strawberry Daiquiri ♥ Den var kjempegod! 

 


 

The pirates of Alanya, ankrer i havn snart.. 

 


 

Må bare dele dette med dere. Hotellet som er på andre siden av veien for leiligheten har blitt pusset opp siden i fjor. Og det nye som har skjedd siden i mars er at de nå har fått på et eller annet jalla-lys som skifter farge hele tiden. Utrolig irriterende.. 

 


 

Kvelden ble avsluttet med film - Titanic. Har sett den så mange ganger nå at jeg ikke griner på på slutten. Vet ikke om det er bra eller dårlig. Den er jo trist, men klarer likevel ikke å felle noen tåre. Og jeg som er så lettrørt av filmer og da. Det trenger ikke være en trist film for at jeg skal gråte, det kan like gjerne være en komedie med bra slutt som gjør at jeg gråter av glede når den er ferdig.. :p 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

>Følg meg på YouTube<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#strand #stranden #Alanya #Tyrkia #Turkey #happyhour #party #fest #drinker #cocktail #cocktails #uteliv #harbour #JamesDean #venner #solnedgang #StrawberryDaiquiri #filmkveld #Titanic 




 

Er det noe som vekker følelser i meg gang på gang, så må det være i det øyeblikket jeg får øye på borgen i Alanya. Helt i det fjerne kan man skimte den. Og jeg får sommerfugler i magen og hjertet slår fortere. Det gir meg en spesiell lykkefølelse som jeg ikke helt klarer å sette ord på. Jeg føler meg hjemme, lykkelig. Gode minner strømmer på. Og jeg gleder meg til hva som er i vente. Om jeg ankommer natt eller dag, så spiller det ingen rolle, det er like stort å se borgen uansett hvilken tid på døgnet det er. Tror aldri jeg vil slutte å føle det sånn ovenfor Alanya. Mitt andre hjem.. ♥

 

 

 

Her kommer noen bilder fra reisen nedover til Tyrkia ♥ 

 

 

 

I love travelling ♥ 

 


 

Jentene klare for tur! Meg, Camilla, og Lene. Trangt om plassen på flyene til Detur, spesielt når de bak meg ikke lar meg ta ned setet og de foran har tatt det bak. Så godt i komme seg ut av flyet! 

 


 

Hade Norge.. 

 


 

Merhaba Türkiye! 

 

 

 

 

En av favorittsangene kom på anlegget da vi kjørte fra Antalya flyplass, så måtte filme en liten snutt. 

 

 


 

Kipte meg litt da jeg så denne fisken.. Så fikk jeg litt vondt av den siden den hadde så lite akvarium å svømme i... 

 


 

Vel framme i leiligheten. Ser ut som en dass. Tar på å reise! 

 


 

Og en liten time senere - klar for middag med jentene! 

 


 

Vi tok turen inn til sentrum på TLC der Erkan jobber. Hadde lovet å treffe han, og han ble så glad da vi kom. Jeg ville ha noe lett å spise, så jeg tok en pizza, og den var kjempegod! Tynn og sprø bunn! 

 


 

Lene, Camilla, og meg. Tok oss hver vår drink for å markere at vi kom oss trygt nedover. Men det ble ikke sene kvelden på oss, kom oss hjem til klokken 12 tror jeg, og jeg stupte til køys fordi jeg var så innmari sliten. 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

>Følg meg på YouTube<

 Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#Tyrkia #Turkey #Antalya #Alanya #Oba #ferie #sommerferie #sommer #venner #jentetur #reise #fly #følelser #magisk #lykke #livet 




Da sitter jeg her i Tyrkia. Sitter med håret oppsatt i en dott og har på meg "Having a Carrie moment" t-skjorten min mens jeg skriver litt om dagene som har gått. Fem dager har gått allerede, men det føles ut som jeg nettopp har landet. Dagene har gått så fort. Tiden går så fort. Jeg har koset meg masse de dagene jeg har vært her, og jeg har det veldig bra. Jeg har truffet venner hver dag, i større eller mindre grad. Det er vel ikke så lurt for min del å være så sosial, jeg må jo tenke på helsa også, jeg vet det. Men jeg har hatt mest besøk, så jeg har sluppet å måtte gå ut av huset, og Lene har laget middag for meg og Camilla så vi kunne spise en dag hjemme også. 

 

 

 
 

Med snuten vent mot vinduet mens jeg skriver, i kjent Carrie-stil. Har sittet akkurat her og skrevet utallige ganger, uten å tenke over at det er også slik Carrie sitter og skriver. Tilfeldighet? Neppe ;) Det har vel med at jeg liker å sitte og se på hva som skjer utenfor mens jeg arbeider. Synes det er så kjekt å se på mennesker og livet utenfor. 

 

 

 

Det er så klart flere dager det vil bli mat hjemme. Har ikke råd (eller energi) til å spise ute hver dag siden prisene har gått opp en del. Og hva er greia med det egentlig? Tyrkia kommer til å gå rett i Spania-fellen snart om de ikke tar seg sammen og kutter ut de dyre prisene. Jeg merker stor forskjell fra mars også, og fra sommeren i fjor. Det er ikke bra. Siden når begynte det å koste 35 lire for en grillet kylling? Og opp i 50 lire for en biff? Det er så klart ikke samme priser overalt, men jeez, det har steget betraktelig! Prisen på alkohol har steget også. Så snart er Tyrkia like dyrt som Spania. 

 

Og det som er det mest negative med det hele er jo at det slutter å komme turister! Jeg merker det skikkelig godt at det er mye mindre folk enn det det har vært tidligere år. Sesongen har aldri vært dårligere her. Strendene er ikke stappfullt med folk slik som det pleier, noe som for meg er bra på den måten at jeg kan velge mer fritt hvor jeg vil legge meg og ikke tenke på at jeg må komme der tidlig på morgenen for å finne meg en bra solseng. Men så klart, det er trist at det er sånn. Føler at de tyrkiske vennene jeg har her nede klager over det og er bekymret selv. For så lenge de ikke har folk som kommer dit dem jobber, om det så er strand, restaurant, bar, osv., så vil de jo ikke få noe lønn heller. 

 

Håper at det ikke blir permanent denne prisstigningen. Håper det bare er noe midlertidig som går bort til neste år. Og jeg håper at folk som har pleid å komme til Tyrkia på ferie fortsetter å komme. For Tyrkia er fortsatt Tyrkia, og det er jo de som skal reagere på at det er utrygt å reise nedover også, pga. Syria. Men det er absolutt ikke noe å bekymre seg over. Det er lengre borte enn du tror, og hadde det vært en fare å oppholdt seg i Alanya og andre byer, så hadde man fått hørt om det! 

 

Så folkens, pakk kofferten og hopp på første fly til Tyrkia! 

 

 

 


 

 

Nå ble det kanskje litt vel mye snakk om turismen i Tyrkia, men følte bare for å si noe om det da jeg føler at det er så veldig mye annerledes enn det det har pleid å være. Hvis det er noen andre som leser bloggen min og som også er i Alanya, eller andre byer i Tyrkia, merker du noe av dette? 

 

 

Skal komme med bilder fra dagene som har vært i et annet innlegg! Så stay tuned! Mer kommer! ♥ 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#Tyrkia #Turkey #Alanya #Oba #sommer #ferie #sommerferie #turisme #turister #turistsesong #sesong #tanker 

 




 

Sitter her med reisefeber delux nå! Gleder meg så mye til å kunne være i Alanya igjen. Hadde tenkt å nevne det for dere tidligere men så har de siste ukene vært litt hektiske som dere sikkert vet. Så da har det kommet i glemmeboksen og ikke blitt prioritert. Men nå vet dere - jeg reiser til Alanya i morgentidlig! Wii! Jeg reiser ikke alene heller; Lene og Camilla skal også være med, og de skal også være i Tyrkia lenge siden de har leid leilighet for seg selv. Så det blir garantert en fin sommer! Får jeg håpe  

 

 


 

Da skal det ikke bli noe mer "sad-face". Har vært i en så dårlig periode den siste tiden, så det blir godt å kunne reise til Alanya igjen nå. Det er etterlengtet. Kroppen skriker etter varme og stabilt klima. 

 


 

Må forresten vise dere et bilde jeg har kjøpt på Kremmerhuset. Måtte bare ha det! Og i tillegg klarte jeg å henge det opp selv! Beint og fint, haha! 

 


 

Kommer til å savne Vicky-voffen min noe innmari mens jeg er borte. Jeg tror hun merker at jeg skal dra snart også, for hun kikker skeptisk bort på kofferten min med jevne mellomrom, og er ekstra oppmerksomhetssyk. Så jeg utnytter tiden godt til å kose med henne. Skulle ønske hun kunne blitt med nedover også, men hun hører til i Norge, så da får det bare bli som det er. 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#Tyrkia #Turkey #Alanya #Oba #ferie #sommerferie #syden #sommer #sol #venner #gøy #reisesyk #reise #Kremmerhuset #bilde #interiør #hund #ShetlandSheepdog #Sheltie #kaffe 




Tenkte jeg skulle vise dere hvordan de nye hagemøblene mine ser ut. Jeg var veldig heldig med at de akkurat passet inn i hjørnet på verdandaen min - under tak. Jeg har ikke så stor veranda sånn egentlig, i alle fall ikke når det kommer til å kunne sitte med tak over hode. Det er faktisk slik at jeg må ta inn halvparten av putene når det regner også siden det blåser innover når det først blir "styggevær". 

 

 

But anyway, her her hagemøblene: 

 

 

 

 


 

Her er fra en av de fine dagene i mai da det var et ord som het "sol". Nå er det ordet blitt et fremmedord for alle Sunnmøringer tror jeg. Er ikke mye til sommer nå vil jeg si! 

 


 

Koste meg med Rosa Pantern-brus! Synes den er såå god! Er det flere enn meg som liker denne brusen? :) 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#hagemøber #Hageland #rottingmøbler #rotting #hage #veranda #balkong #interiør #ute #utendørs #finevær #sol #vår rosapantern #brus




Sitter i sofaen med en dundrende hodepine. Har ikke sovet normalt og sammenhengende på flere netter. Været tar livet av meg og jeg holder ikke ut snar lengre. Kroppen min er så vond, musklene er stive og ømme. Jeg er så lei av å ha det sånn. Og jeg er så lei av at dette skiftende været som vi har i Norge skal påvirke kroppen min så mye som den gjør. 

 

I dag har jeg ikke fått gjort mye egentlig. Siden jeg ikke fikk sove før klokken 4 natt til i dag, og likevel stod opp klokken 9, så kan dere skjønne at hvem som helst hadde følt seg som en zombie. Så da kan man kanskje tenke seg til hvordan jeg har det. Og det verste er at det ikke er noen sovestilling som er behagelig å ligge i for lenge, så jeg må stadig flytte på meg. Ligger helst på ryggen da det sies at det er det beste for kroppen (med unntak av å ligge litt på siden for å "jevne ut" smerten i kroppen). Prøver å bytte på å ligge rett, og på å ha en pute under lårene/knærne, eller bare ligge slik at knærne peker opp og fotsålene er plantet i madrassen. Det er nesten den eneste måten hele ryggen min kan ta nedi madrassen. Har så stor svai i korsryggen også, noe som sikkert ikke gjør saken noe bedre. 

 

 

 

Ja nå blir det mye babling fra min side. Ikke meningen. Skal legge meg tidlig i dag tenker jeg. Har ikke klart å få sovet noe på dagen heller, selv hvor pumpa jeg har vært. Men jeg har ligget i sofaen som sagt. Med teppe over meg og sett på film på Netflix. 

 

Måtte også tvinge meg til å gjennomføre en dusj ettersom jeg reiser til Trondheim i morgen for å få min andre indusjon i RituxME-studien. Og det er greit å få overstått slike ting som dusjing før reising. Som dere kanskje vet så er ikke dusjing noe jeg bruker mesteparten av tiden min på. Det høres kanskje ekkelt ut for noen, men for dere med litt mer mellom ørene skjønner sikkert at det er fordi jeg rett og slett ikke har helse til å dusje annenhver dag slik som folk flest. Det blir til 1-2 ganger i uka, og håret kanskje 1 gang i uka. Blir jo så svimmel og dårlig av hele seansen med dusj at jeg holder på å svime av. Selv om jeg har dusjkrakk. 

 

 

 

Det har forresten vært noe tull med telefonen min i det siste når det kommer til å legge over bilder bra mobilen til datamaskinen. Har ikke funnet dem i mappene når jeg har plugget inn mobilen. Har vært veldig forvirrende og jeg har fått kort lunte av det.. Men ser ut som jeg har fått lagt inn bildene nå, plutselig dukket de opp midt sammen med bilder som jeg tok for lenge siden og ikke skulle vært i den albumen. Rare greier. Men tror jeg fikk lagt inn alle nå. Ikke godt å si. Teknologiske ting er virkelig ikke min sterke side.. 

 

Bildet over her var så søtt syntes jeg, så måtte bare ha det med :) Vicky  

 

 

Nå er det natta her. Snakkes!  

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#ME #MyalgiskEncefalopati #RituxME #Rituximab #sykdom #medisin #studie #forskning #forskningsprosjekt #smerter #kronisksyk #syk #vondt #søvn 




Hei! Jeg tenkte å vise dere bilder av balkongen min, hvordan den så ut før, og hvordan den ser ut nå. Må si jeg er veldig fornøyd med hvordan det har utviklet seg. 

 

 

 

Før: 

 

 

 

Da jeg flyttet inn var det mørkebrune planker. Pappa pusset opp hele gulvet og fikk derfor fram den originale trefargen, og samtidig rettet på skjevheten blant plankene.. 

 


 

Slik har det sett ut siden i fjor sommer, og det eneste vi har gjort er å dekke til kvistene med kvistlakk for å unngå at de skal væske. Var plaget med en god del kvae før, men det gav seg etter en omgang med kvistlakk. 

 


 

 

 

 

Etter: 

 


 

Slik ser det ut nå. Beiset i grått. Det var mamma som stod for den jobben. Må si det ble mye finere slik, og mye mer i min stil også. 

 


 


 


 


 

Det ble bare et strøk ettersom man ikke kan male to strøk med denne beisen, med mindre man maler vått i vått. Så kanskje det blir et lag til neste år hvis det har falmet litt. 

 

Jeg har også fått på plass en hagegruppe på balkongen nå, men den tenkte jeg å vise i et annet innlegg siden det er så mange bilder her allerede. 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#balkong #terrasse #veranda #beis #grått #grå #treverk #førogetter #utendørs #interiør #hage 




 

 

Overskriften er en oppfordring fra Øystein Fluge, Olav Mella, og Kari Sørland. 

 

 

Det foregår alt for mye deling på sosiale medier der flere som er med i denne studien deler alle sine bivirkninger og opplevelser de har. Dette blir helt feil, og det ødelegger studien om det skal fortsette. Nå har vi som deltar fått tilsendt et brev fra Haukeland, fra kreftlegene Fluge og Mella, der de blant annet oppfordrer oss til å la være å dele om våres opplevelser på sosiale medier.

 

Jeg skjønner at mange er nysgjerrige og vil vite hva som skjer. Men vær så snill å ikke spørr. La oss vente til studien er over før vi diskuterer ytterligere om dette. Det vil bli det beste. 

 

Husk at vi er bare 152 personer som er med i studien. 76 av oss får placebo/saltvann, og de andre 76 får Rituximab. Så for at vi ikke skal påvirke hverandre om våres opplevelser, så bør vi nettopp derfor ikke fortelle om bivirkningene eller virkningene vi har. Vi bør være bevisst på hva vi deler med omverdenen og på sosiale medier. Det sier vel seg selv. 

 

Dette med å ikke snakke om virkninger av medisin man får, gjelder ikke bare denne studien her, men alle studier som er dobbeltblindet. Det er viktig at det nettopp gjøres sånn for at det skal bli gjennomført på best mulig måte. Dette er ekstra viktig for oss 152 som er med på studien, så håper at vi alle vil gjøre vårt beste for å gjennomføre dette så godt vi kan. 

 

Maria Gjerpe har også skrevet om akkurat dette på Marias metode, og hun skriver veldig bra. Jeg vil at dere skal ta dere en titt innom innelgget hennes her: > "Til deg som deltar ved RituxME-studien - ikke del dine opplevelser" < 

 

 

 

English: 

Please, do NOT either share or ask for information regarding the RituxME-study. It might ruin the study if such information are shared. The participants might get confused regarding own symptoms. Be patient - in two years you will know the answer. 

 

 

Vær så snill å DEL videre innlegget til Maria Gjerpe og spre budskapet! Det er utrolig viktig!  

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

#ME #MyalgiskEncefalopati #RituxME #Rituximab #placebo #forskning #studie #behandling #pasienter #syk #sykdom #symptomer #Haukeland #StOlavs #oppfordring #MariaGjerpe




Heisann dere! Nå har jeg ankommet Trondheim og er klar for min første infusjon! Enten så blir det saltvann, eller så blir det Rituximab. Men jeg prøver å holde meg så nøytral som overhode mulig. Jeg har ikke lyst til å bli skuffet hvis det viser seg at jeg bare får saltvann, så derfor vil jeg ikke ha noen forventninger. 

 

Men spent er jeg! Uansett så er jeg med på banebrytende forskning for ME, så det får bli som det blir denne gangen. 

 

I går, på torsdag, tok jeg blodprøver til biobank. Det vil si at de skal oppbevares, fryses, og tatt i bruk senere til videre forskning til ME. Jeg var også hos legen jeg var hos nå sist. Snakket litt mer om hva som ville skje i dag. Fikk utdelt noen tabletter som jeg har tatt i morges som skal hjelpe mot bivirkninger for at jeg ikke skal bli dårlig mens jeg ligger her. 

 

Infusjonen vil ta 4-5 timer, så jeg blir liggende her en god stund kan man si. Heldigvis har jeg lydbok med meg på iPad, så jeg kan høre på Harry Potter and the Deathly Hallows (på engelsk så klart). 

 

Det som er litt av en tilfeldighet er at i dag, samme dag som jeg får infusjon, så er det den internasjonale ME-konferansen i London - Invest in ME. Der vil de fremste forskerne innen ME møtes, inkludert kreftlegene Øystein Fluge og Olav Mella. Der vil også være andre leger, spesialister, ME-syke, journalister, med mer. 

 

 

 

Her ligger jeg på rommet, sammen med to andre, og godt i gang med å få i meg infusjonen. Jeg må ærlig si jeg er litt spent nå kjenner jeg. Men holder hodet kaldt og tenker at det er saltvann som strømmer inn igjennom kroppen min. Har allerede måttet på do en gang, og det blir langt i fra den siste vil jeg tro! Blir en del væske som skal inn i kroppen. Blir noen timer her ja. Kommer nok til å bli utslitt av bare den påkjenningen. Og blir jeg dårlig etter dette så kan det være selve reisen i seg selv som gjør det. For det tar på med reising, mye ting som skjer, mye nytt, osv. Men tvi-tvi. NÅ ER JEG I GANG FOLKENS!! :D 

 

 

 

Her ser dere posene som er koblet til ved siden av sykesengen jeg ligger i. 

 

 

 

Hvem skulle tro at neglelakken min skulle matche veneflonen så bra, hehe ;) I tillegg så er det jo blå som er ME-fargen! Får se hvordan dette går nå da! Krysser fingrene! 

 

 


 

Bilde fra i går. Slappet bare av på Sykehotellet på St. Olavs. 

 

 

 

 

>Lik Suzii.blogg.no på Facebook

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#RituxME #Rituximab #ME #MyalgiskEncefalopati #syk #sykdom #kronisk #kronisksyk #StOlavs #StOlav #sykehus #hospital #Trondheim #forskning #studie #spennende #medisin #saltvann #infusjon #intravenøst 




Har holdt på å små-pakket litt både i går og i dag. Må ha med meg litt forskjellige klær, både varme klær og behagelige klær. Blir på St. Olavs fra onsdag til lørdag, så det blir noen dager. Kan komme tilbake litt mer i detalj ang. første infusjon etter jeg har kommet meg til Trondheim. 

 

Beklager for at det har tatt sånn tid siden dere har hørt noe fra meg, men jeg har vært veldig dårlig i det siste, og har derfor ikke klart noe annet enn å være hjemme og gjort nada. Eneste var jo 17. mai da jeg hadde besøk av Lene. Ellers så har jeg bare vært isolert i leiligheten sammen med Vicky de fleste dagene. Hun har heldigvis fått vært hjemme hos mamma og pappa noen dager også, der er det i det minste noen som kan gå tur med henne :) 

 

 

Og siden jeg lovte dere bilder fra 17. mai, så skal dere få dem her: 

 

 

 

♥ 

 

 

 

Vicky var så flink å posere foran kamera - noe hun stort sett er! Og her hadde hun fått på seg 17. mai-sløyfe også. Den er med bakstykke på og greier, men siden hun har så fluffy pels så karte jeg å sette den fast i pelsen, bare til bildetakingen, hehe. 

 


 

Det var så koselig å komme ut på balkongen og se at alle naboene hadde satt fram flagget. Jeg fikk opp mitt også, så jeg var med på å pynte opp utenfor. Og så var det sol hele dagen da! Det kan man ikke klage på! 

 


 

Borddekorasjoner. Man tar det man finner av pynt. Jeg hadde ikke akkurat så mye 17.mai-utstyr, så prøvde å mikse litt med det jeg allerede hadde, noe som egentlig gikk greit. 

 


 

Syntes det ble fint jeg :) 

 


 

Jeg som prøvde meg på å ta bilde sammen med Vicky. Det var ikke like lett for henne å skjønne hvor hun skulle se da jeg satt på "feil" side av kameraet, hehe. 

 


 

Jeg og Lene satte oss ut i sola etter å ha spist en god lunch - pastasalat med foccacia. Utendørs ble det jordbær, pikekyss, og et plass champagne. Ble bare ett for min del, vil ta det med ro når jeg ikke er helt i form. 

 


 

Meg og Lene  

 

 

 

Har forresten ryddet opp mye i bloggen min i det siste. Det har jeg så vidt klart. Men er ikke helt ferdig enda. Har derfor klart å publisere ett innlegg som jeg skrev i våren 2012!! Ser det kunne passet inn nå også siden jeg nevnte "mai måned", og siden jeg fortsatt bruker Nu Skin-produkter. Men må bare informere dere om at det innlegget tydeligvis har stått på utkast helt siden da, og jeg glemte å publisere det den gang jeg skrev det. Men men, hehe. 

 

 

Derimot er det andre ting jeg har kjøpt meg som jeg kanskje kan komme med på bloggen. Et av dem er noe jeg skal prøve ut allerede i dag/natt. Er spent på om den funker! 

 

 

Vi får snakkes en senere anledning, nå må jeg ta en dusj og pakke ferdig det jeg skal ha med til Trondheim. Så snakkes vi. Ha en fin kveld folkens! 

 

 

 

 

Lik >Suzii.blogg.no på Facebook<

Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#17mai #hund #kjeledyr #shetlandsheepdog #litesosial #venner #RituxME #Rituximab #ME #MyalgiskEncefalopati #Trondheim #StOlavs #spennende 

 




Er det noen av dere som har hørt om Nu Skin? Produktene er helt rene og forsket mye på. De inneholder mye mer bruksmasse enn vanlige produkt, og man får en skikkelig god effekt av produktene. Alle produktene er helt fri for kunstige stoffer som lukt og farge. Jeg har prøvd mange forskjellige produkter opp gjennom årene, men Nu Skin er det første jeg virkelig har sett forskjell på huden min. 

 

 

Nu Skin har både hudprodukter, hårprodukter, anti age produkter, kosmetikk, kosttilskudd mm. Alt innen velvære for å si det sånn. 

 

 

Jeg sverger i alle fall til Nu Skin når det kommer til hud og hår! Helt siden mamma ble distributør, så har jeg sverget til disse produktene. Når man er distributør så får man produktene mye billigere enn om man bestiller dem på nettet, så hvis dere er interissert i å kjøpe noen av produktene så er det bare å ta kontakt på mailen min! :) 

 

 


 

Dette var bestillingen jeg mottok i mai! 

 


 

Her har jeg bestilt (fra v.): hårkur (Renu Hair Mask), balsam (Weightless Conditioner), dusjgele (Body Cleansing Gel) , body butter (Epoch Baobab Body Butter), shampo (Moisturizing Shampoo), kroppsskrubb (Liquid Body Lufra), fotkrem (Epoch IceDancer), dagkrem (Moisture Restore Day Protective Lotion Normal to Dry Skin), og nattkrem (Night Supply Nourishing Cream). 

 


 

Jeg er kjempefan av produktene, og jeg vil anbefale dere å prøve dem! :) 
Vil dere ta en nermere titt, så ta en tur innom hjemmesiden til Nu Skin:  https://www.nuskin.com/ 

 

 

 




>> For the english version, please click here << 

 


Det startet med en telefon jeg fikk for litt over tre uker siden. En telefon jeg ikke ville ta en gang da jeg ikke liker å svare på nummer som jeg ikke allerede har lagret på telefonen. Men jeg tok den. Det var fra St. Olavs Hospital i Trondheim. De spurte om jeg fortsatt var interessert i å delta på RituxME-studien. 

 

Jeg trodde knapt på hva jeg hørte. Var det sant? Ble jeg virkelig oppringt for å bli spurt om å være med i det store forskningsprosjektet for ME? Forskningsprosjektet som jeg trodde for lengst var i gang ettersom jeg har hørt på mange hold at flere har blitt tatt med for flere måneder siden og allerede kommet godt i gang. Men plutselig så skulle også jeg få muligheten? Det var ikke til å tro. 

 



 

 

For dere som lurer; Hva er dette for en forskning, og hva går den ut på? Hvilken behandling og medisin er det snakk om? Jeg skal prøve å forklare. 

 

 

Det startet med to kreftleger på Haukeland Universitetssykehus; Øystein Fluge og Olav Mella. I 2011 ble det allmennkjent at de gjorde en oppdagelse på en kreftpasient som også hadde ME. Kreftmedisinen Rituximab som var behandlingen den pasienten fikk, gjorde at kreften ble borte, men det ble også ME-symptomene. Dette var nye funn! Og dette ville de finne ut mer av. Derfor har de over flere år gjort mindre studier på andre pasienter med ME for å se om det hadde effekt. Og det viste seg at det hadde nettopp det. 2/3 av dem ble bedre. De fleste fikk mindre symptomer og mange ble så å si helt friske. Dette var revolusjonerende i forskningen for ME, sykdommen som ikke har noen kur eller behandling. 

 

 

Men hva er Rituximab? 
Det er et antistoff som brukes på kreftpasienter. Antistoffet er mot CD 20 og angriper b-lymfocyttene og b-cellene i kroppen. Det er nettopp disse cellene som bryter ned en ME-syk. Kroppen angriper seg selv, og det er snakk om at ME er en autoimmun sykdom. Og nettopp derfor virker Rituximab på ME-syke siden det er en skydom som sitter i kroppen. Immunforsvaret vårt blir da brutt ned med det samme, men det bygges gradvis opp igjen. 

 

Det har i lang tid vært snakk om å utføre en mye større studie på dette, med flere deltakere. Denne gangen skal det være en dobbeltblindet studie der hverken pasient eller giver/lege vet om pasienten får medisin eller bare saltvann. Dette er for å se om medisinen faktisk virker eller ei. 

 

Husker dere innsamlingsprosjektet MEandYou som jeg og mange flere spredde budskapet til i forfjor og i fjor? Dette ble startet av lege og ME-syke Maria Gjerpe som hadde fått blitt med på et av de tidligere pilotstudiene til Fluge og Mella. Hun har blitt så å si helt frisk etter denne behandlingen, og det var en sak hun og mange andre brant for. Det var ikke nok midler til å starte opp dette prosjektet da vi ikke fikk støtte fra noe hold. Derfor ble denne innsamlingsorganisasjonen startet. Dere kan lese mer om det ved å klikke HER

 

 



 

(Ligger og slapper av på venterommet på St. Olavs). 

 

 

 

Tiden framover blir spennende. Jeg tok en haug med blodprøver på Ålesund Sykehus forrige mandag, som har blitt sendt litt forskjellige plasser for å få svar/analyse. Og jeg var allerede på St. Olavs i Trondheim forrige fredag for første legetime og undersøkelse. Vi snakket litt om oppstart, om selve forskningsprosjektet, og at det vil skje så fort som mulig. Jeg svarte også på en del spørsmål og gjorde noen tester. Planen er at alle deltakere i studien skal få sin første infusjon i løpet av mai/begynnelsen av juni. 

 

Jeg vet ikke om jeg får Rituximab eller saltvann, men jeg vil likevel delta i studien. Tenk at jeg er en av de 152 utvalgte i hele Norge som får være med! Det er flere 1000 i Norge med ME som har søkt om å bli med i denne studien, noe som min egen lege gjorde for meg allerede i begynnelsen av 2012 (da på en av de tidligere mindre studiene. Men papirene mine har ligget i deres arkiver siden.) 

 

Blodprøvene har jeg fått svar på, så nå har jeg fått tilsendt et aktivitetsbånd fra Haukeland Sykehus. Armbåndet måler bevegelse, gjennomstrømninger i kroppen med mer. Dette skal jeg gå med en uke (natt og dag) før jeg sender det i retur. Etter det vil jeg få time på St. Olavs igjen for å få min første infusjon. De to første infusjonene skal skje i løpet av to uker. Deretter vil jeg få hver tredje måned gjennom et helt år. Selve studien skal vare i to år, og i løpet av de to årene skal jeg fylle ut skjema annenhver uke om hvordan det går. 

 

 



 

I morges tok jeg på aktivitetsarmbåndet. 

 

 

 

Jeg kommer ikke til å dele så mye om mine personlige erfaringer i forskningsprosjektet ettersom placebo-effekten er utrolig høy. Jeg kommer heller ikke til å lese om andre sin erfaring i dette prosjektet heller, ettersom jeg ikke vil at mine svar skal bli påvirket av det. Dette er veldig viktig, og jeg håper at andre som deltar i prosjektet vil gjøre det samme. Men jeg kommer til å oppdatere dere litt underveis likevel. 

 

Så tvi-tvi. Krysser fingrene for at det er medisin jeg får, for dette er håpet for å bli frisk! Tenk at jeg skal være med på å lage medisinsk historie! Hvis dette viser seg å ha effekt på ME-syke, så vil ikke dette være bra for bare Norge, men for hele verden! Dette blir revolusjonerende på verdensbasis! Dette er virkelig stort altså! 

 

 

 


>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<
Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#ME #MyalgiskEncefalopati #Rituximab #RituxME #forskning #studie #forskningsprosjekt #spennende #håp #helse #liv #livet #vilblifrisk #kreftmedisin #medisin #autoimmun #sykdom #syk #StOlavs #StOlavsHospital #Haukeland #HaukelandUniversitetssykehus #sykehus #ØysteinFluge #OlavMella #MEandYou 
 

 




Three weeks ago I got a phone from St. Olavs Hospital in Trondheim. They asked me if I still was interested to participate in the RituxME-study.

 

I could not believe what I heard. Was it really true? Did they really call me and ask to attend the big research for ME? The research I already though had started since I have heard about other people who started on the treatment months ago. But now I got the opportunity to be one of them as well. 

 



 

 

I guess you now wonder what kind of research and treatment this is, and what kind of medicine this is. I will try to explain for you. 

 

It started with two cancer-doctors on Haukeland Hospital; Øystein Fluge and Olav Mella. In 2011 we heard on the news that they made a discovery  on a patient with cancer that also had ME. The cancer-medicine Rituximab which was the treatment the patient got, made the cancer gone, but also the symptoms of ME. This was new discoveries! And they wanted to find out more. Therefore they have over many years done smaller studies on other patients with ME to see if it had an effect. And it showed exactly what they hoped. 2/3 of them got better. Most of them got less symptoms and many got really well and almost healthy. This was revolutionary in the research for ME, the illness with no cure or treatment. 

 

 

What is Rituximab?
It is an antibody that can be used on patients with cancer. The antibody is against the protein CD20 and attacs the b-cells in the body. These cells are breaking down a person with ME. The body attacs itself, and they believe that ME is an auto-immune illness. Our immune system will get destroyed at first, but will build itself up again gradually. 

 

 

For a long time, it's been planned to perform a bigger study on this, with more participants. This time the study will be double-blinded, so nor the patients or the doctors will know the the patients get medicine or just salt water. This is because they need to see if the medicine works or not. 

 

 

Do you remember the foundation MEandYou? Me and many others spread the work about it. We were collecting money for this study to begin, because we didn't get enough support. Maria Gjerpe is a doctor and have ME, and she was the one who started this. She aso got Rituximab in one of the smaller and earlier studies Fluge and Mella had a few years ago. If you want to read more about it you can click HERE

 



 

(Relaxing in the waiting room at St. Olavs Hospital). 

 

 

Many things are happening now. Last Monday I took a lot of blood tests at Ålesund Hospital, which have been sent to different places to be analyzed. And last Friday I already was at St. Olavs in Trondheim for the first appointment with the doctor there. We talked about the study and about the starting-phase. It will happen as soon as possible. I also answered some questions and did some examinations. The plan is that all the patients in the study will get their first infusion during May or the beginning of June. 

 

I don't know if I get Rituximab or salt water, but I still want to attend the study. It's so crazy to think about that I'm one of the 152 chosen one's to attend this study in Norway! It's thousands of people with ME who has tried to applied to be a part of this treatment and research. Also my doctor applied for me in the beginning of 2012, and my papers and application has been in their system since that time. 

 

The results of the blood tests has come, so now I have received an activity-bracelet from Haukeland Hospital. The bracelet measures movement, bloodstream, etc. I'm gonna wear it for a week (day and night) before I send it back. After this I will get an appointment at St. Olavs again to get my first infusion. the two first infusions will happen over a two week period. After that it will happen every three months through a whole year. The study will last for two years, and through these years I have to fill in a form every second week about how it's going. So you can say I have a lot of traveling and a lot of paper work ahead of me. 

 

 



 

Today is my first day with the activity-bracelet. 

 

 

 

I'm not gonna share so much about my personal experiences in this study since the placebo-effect is really high. I'm also not gonna read about others experiences in this study either since I don't want my answers to be affected of it. It's really important, and I hope that others in this study does the same. But I'm still gonna update you regularly.

 

Fingers crossed, I hope I will get the medicine, cause this is my only hope to be better! I'm gonna make medical history by attending this! If this shows to have effect on people with ME, this will not only affect Norway, it will affect all the world. It will be revolutionary worldwide! This is really big! 

 

 

 

Wish me good luck!

 

 

 

PS: If my spelling and grammar is bad somewhere - I'll be happy to know so I can correct it. Thank you. 

 

 

 

Do you want more updates from me? 
>Like my Facebook-page Suzii.blogg.no<
Follow me on instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#ME #MyalgiskEncefalopati #RituxME #StOlavs #Haukeland #medisin #medicine #behandling #treatment 




Tenkte jeg kunne vise dere noe av hva jeg har kjøpt i det siste. Det meste har jeg bestilt på nett, så det har kommet i posten. Det er så gøy med pakker i posten, hehe. Flere enn meg som synes det? 

 


 

Dette plukket jeg opp i postkassa i dagmorges. Bestilte det før helgen forrige uke, så må si det alltid er kjapp levering på Coverbrands.no. I tillegg er det gratis frakt, noe som er positivt! Gleder meg til å teste ut den nye shampoen og balsamen fra Burt's Bees neste gang jeg dusjer. Kanskje jeg får litt volum i håret av dem? Er lov å håpe. Og dusjsåpen fra Dr. Bronner som jeg har kjøpt lukter kjempedeilig sitrus! Den kan visst både brukes som kroppsvask og gulvvask som jeg forstod det. Men tror jeg skal holde meg til dusjsåpe-bruk. Og det beste av alt med alle de produktene her? Ingen av dem er testet på dyr eller inneholder dritt som silikon osv! Det er 99 % naturlige ingredienser i produktene til Burt's Bees. Ikke kostet de alt for mye heller. Me like! 

 

Som dere kanskje skjønner så er jeg veldig opptatt av å kjøpe produkter som ikke er testet på dyr og som ikke inneholder kunstige tilsetningstoffer som ikke er bra for kroppen. Jeg prøver å være mer bevisst på dette da jeg hater industrien som synes det er helt greit å teste produktene sine på dyr. Det er grusomt. Og produkter som ikke er testet på dyr er like bra, om ikke bedre, enn de som er testet på dyr. Og det er ikke sånn at lommeboka får svi av det heller. Produktene er drøye i bruk og man har dem lenge. Og istedenfor å kjøpe et billig drittprodukt som bare pleier på utsiden, hvorfor ikke kjøpe noe som faktisk er bra for kroppen og som også pleier i dybden? 

 


 

Dette er vel det eneste jeg jeg kjøpt på butikken av det jeg deler med dere  her. Liker å teste ut nye ting, og siden jeg ikke finner igjen den gode grønne teen jeg kjøpte på en asiatisk butikk i fjor en gang, så må jeg lete etter nye favoritter. Har testet ut denne nå. Den er god, og inneholder lite koffein slik at man uten problemer kan drikke den på kvelden uten å bli lys våken (hvis noen sliter med det). 

 


 

Har hørt så mye bra om denne mascaraen fra The Balm, så jeg måtte bare kjøpe den da det var 30 % eller noe på alle mascaraer på Coverbrands. Kjøpte den sammen med noen solkremer og aftersun fra Le Tan også. Tok desverre ikke bilde av det. Men denne mascaraen her anbefaler jeg på det varmeste til alle! Den drysser ikke i løpet av dagen heller, noe jeg har plages med med tidligere mascaraer jeg har brukt oppgjennom årene. Så prøv denne, dere vil ikke angre! Den heter "What's Your Type? Tall, Dark and Handsome". - Og bonus: den er ikke testet på dyr den heller! 

 


 

Jeg er ganske så fersk på ebay, men jeg har kommet meg godt inn i det nå! Det er visst ikke så vanskelig som jeg først trodde! Så nå begynner det egentlig å bli mer skummelt enn bra, ettersom det er så lett å bestille noe småtteri til 10-20 kr, slik som disse to pass-etuiene her! Det er heller ingen frakt, så det blir ingen ekstra kostnader heller på det man kjøper. Men skal man bestille noe fra ebay så burde dere bestille med de som bare er "Top rated seller", bare for å være sikker på at dere får varen og at den samsvarer med beskrivelsene. 

 


 

Lurer på hvilke av disse to rosa pass-lommene/etuiene (eller hva det nå enn heter), jeg skal bruke på neste utenlandsreise? Vanskelig gitt, hehe.. 

 


 

Henger meg på den relativt nye trenden med flash tattoos. Synes det er så pent! Så da jeg fant 12 ark med tattooss på ebay til en billig penge, så bare måtte jeg kjøpe dem. Gleder meg til å teste dem ut. Tenker å vente litt mer til sommeren kommer før jeg prøver meg på en av dem. Ikke vist å ha dem på arma feks. når man bare går med langarma og varme klær hele dagen ;) 

 


 

For dere som lurer, så ja, jeg er glad i Pokemon, og spesielt Pikachu. Har hatt lyst på en sånn onepiece utrolig lenge, så da jeg fant en på ebat så måtte jeg bare! Tror den kostet mellom 150-200 kr. Og pengene var verd det! Den er supermyk og kjempesøt! Eneste ulempen med denne er at jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det ringer på døren og jeg åpner opp iført denne.. 

 


 

Det siste jeg vil vise dere er denne hatten! Med inspirasjon fra White Collar så har jeg blitt helt forelsket i hatten til Neal Caffrey i serien. Det er kanskje ikke alle som vet, men jeg er egentlig en hatte-person. Jeg eier bare ikke så mange hatter ettersom jeg har vært redd for å bruke det da jeg er redd det ser rart ut. Men det skal jeg ikke tenke framover! Skal prøve å være mer tøff og gå mer med hatt! Og at jeg fant denne hatten til bare 40 kr er bare helt sykt! Jeg har lett veldig lenge etter en som ligner, men det er søren meg ikke lett. Amazon har en del fine Fedora-hatter, men ikke helt den stilen jeg har lett etter. Enten så er reimen for bred/tynn, eller så er hatten for flat øverst, eller stikker alt for langt ut. Dette er den eneste hatten som har hatt den fasongen jeg har lett etter. Så jeg er super-fornøyd! 

 

 

 


>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<
Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#BurtsBees #shampo #balsam #DrBronner #dusjsåpe #såpe #hudpleie #kroppsvask #dusj #skjønnhet #velvære #Coverbrands #grønnte #te #RanongTea #TheBalm #mascara #WhatsYourType #TallDarkHandsome #dyretestet #ikkedyretestet #pass #passlomme #passetui #rosa #flashtattoos #flashtattoo #Pikachu #Pokemon #onepiece #hatt #Fedora #Fedorahatt #mote #newin #pakkeiposten
 




 

Jeg merker at jeg er veldig kresen på ting, spesielt på hvordan jeg vil det skal se ut hjemme hos meg. Alltid er det noe jeg setter fingern på som jeg ikke er fornøyd med. Noe jeg har ergret meg over en god stund er de mindre pene trekurvene mine på badet. 

 

Eller, de er ikke akkurat stygge da, de er bare ikke helt min farge, min stil. Jeg har jo tenkt på å kjøpe meg noen nye kurver, men så kresen som jeg er så er det ikke bare-bare. 

 

Men så slo det meg en dag - hva om jeg bare maler dem i en annen farge? Så det er det jeg har gjort! Kjempe smart og utrolig enkelt! 

 

 


Det man trenger er: 

 

♥ Hobbymaling (kjøpt på Vivo/Panduro, men finnes vel på de fleste hobbybutikker) 

 

 Pensel (kjøpt på Vivo/Panduro --"--) 

 

♥ Kurver, eller andre ting man vil male 

 

♥ Avispapir - man vil da ikke søle på underlaget man maler på? 

 

 


 

Slik så kurvene ut før jeg gjorde noe med dem. (Ja jeg vet det er rotete på badet, men orket ikke rydde før jeg tok bilde). 

 


 

In the making. Jeg malte ikke bare de tre kurvene jeg har på badet, jeg malte også en.. ehh, en eske? som jeg oppbevarer medisiner og vitaminer i. 

 

Alt fikk to strøk med maling. Heldigvis var det nok med to flasker med hobbymaling, selv om jeg hadde tenkt å kjøpe tre. Jeg prøvde meg også fram med å se om det var nødvendig å male på begge sider inne i kurvene, noe som det ikke var, for det synes ikke uansett da jeg har stoff nedi kurvene. 

 

Malingen tørker veldig fort også, etter ca. 15-20 minutt (man må kjenne etter så klart), så det er en jobb som går fort unna om man først setter seg ned og begynner. Når jeg begynner på slike prosjekter så er det vanskelig å stoppe altså, da koser jeg meg! 

 


 

Her ser dere før- og etterbilde. Ble det ikke fint? 

 


 

Slik ser det ut på badet mitt nå. Syntes det ble mye finere jeg da! Mye mer min stil i alle fall. 

 

 

 


>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<
Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#DIY #DIYprosjekt #prosjekt #maling #håndarbeid #interiør #tips #fornying #oppfriskning #kurver #trekurver #hobbymaling 




 

Slik kan det se ut en dag jeg orker å være litt med Vicky ute. Det innebærer mest at jeg sitter på verandaen og følger med. 

 

1. Ligge i gresset og bite litt på leken sin. 2. Stille seg opp for å få kos. 3. Klarer ikke bestemme seg for hvilken av bamsene hun skal ta først. 4. Oppdaget en pus lengre borte. 5. Blir lei seg og ser bort på meg som om det er noe jeg kan gjøre for å få pusen til å komme bort hit. 6. Enda mer kos. 7. Følge med på pusen når den går over gresset. 

 


 

Vicky skal også ligge i sofaen og høre på lydbok sammen med meg. Jeg må bare si at jeg er helt hektet på å lytte til Harry Potter på lydbok. Jeg er så glad for at jeg fant alle bøkene på engelsk, da jeg synes at bøker er best på originalspråket. Dette er perfekt aktivitet for meg. Kan bare ligge og høre på. Kan også styre med litt ting inn i mellom mens jeg hører på også. Kan lage meg mat, kose med Vicky, osv. 

 


 

Prøvde å lære pappa å bruke selfie-stang. 

 


 

Vicky er veldig glad for å få sitte i sofaen sammen med pappa! 

 


 

Lille My drikker te med Mummipappa ;) 

 


 

Kosemoseoverdose  

 

 


 

Ingenting som heter sminke når man har en dårlig dag... Føler meg ikke mye fresh da nei.. Men godt jeg har Vicky som gjør dagene litt lettere. 

 


 

Sovnet i fanget mitt hun der.. Helt normalt. Å ligge i sofaen hele kvelden, slappe av og få kos er noe Vicky elsker. 

 


 

Gode, snille Vicky mi..  

 


 

Å være litt sunn er jo så lett når maten er så god! Most avokado (guacamole) med tomater. 

 


 

Men, å være usunn er så lett det også, når det er så godt.. Haha. Sjokomelk fra Q! Fikk en craving på det da jeg var på butikken og handlet forrige uke.. 

 

 


>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<
Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

#latey #hund #kjæledyr #shetlandsheepdog #sheltie #kos #lek #pus #finevær #HarryPotter #lydbok #besøk #pappa #selfie #Mummipappa #mummikopp #mummikrus #LilleMy #te #avokado #guacamole #tomat #sunn #sjokomelk #usunn




Vicky har hatt røytetid de siste ukene, noe som ikke er spesielt gøy siden det er hundehår overalt. Og da mener jeg overalt! Det skal bli godt når hun ikke røyter så mye, da kan jeg også begynne å bruke mørkere klær igjen, i alle fall sokker haha! 

 



 

Etter et par børst borti pelsen... Jepp. Man blir aldri ferdig å børste når det ser slikt ut. 

 



 

Dekket av hundehår - helt normalt! 

 



 

Pause fra børstingen.. Heldigvis er Vicky kjempeglad i å bli børstet også, så hun koser seg i det minste. 

 



 

Skulle bare klappe deg jeg... 

 



 

Leker uskyldig. "Neida, det er ikke jeg som har så mye pels altså!" 

 



 

Må ha litt kos inni mellom. 

 


 

Det er absolutt best å få unnagjort børstingen ute, for da slipper man alle hårene som flyger rundt i rommet under børstingen, og man må støvsuge etterpå. 

 


 



 

Så fin - selv om hun er betydelig tynnere i pelsen. 

 



 

Vicky liker å posere foran kamera. 

 


 



 

Litt vind, som gjorde at rumpa fikk en litt rar fasong, hehe. 

 



 

"Se så fin jeg er... okei kan jeg få en godbit nå?" 

 

 

 


>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<
Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

#hund #kjæledyr #shetlandsheepdog #sheltie #røytetid #røyting #pels #fullavhår #stress 




Jeg blir kvalm når jeg tenker på hvordan matindustrien fungerer i Norge (og i verden totalt for den saks skyld). Det er i slike stunder jeg vurderer å kutte ut kjøtt totalt. Skjønner ikke hvordan Norge klarer å tillate seg å drive det på måten de gjør. 

 

De tar ikke vare på dyrene, de lever under dårlige kår, trangt om plassen, de får ikke være seg selv i sitt eget element. Her er det snakk om å bare stå side om side, innendørs, tvangsforet, proppet i fult av vitaminer for å kunne overleve et slik som dette. Deretter blir de masseslaktet. Jeg liker det virkelig ikke. Stakkars dyr. 

 

Jeg kjenner selv at jeg blir oppriktig kvalm av dette. Hvordan kan jeg leve med meg selv når jeg støtter en så grusom industri som dette? I dag var jeg på butikken og fikk handlet inn litt mat, kylling inkludert, som nesten er det eneste kjøttet jeg spiser. Men når jeg tenker på levekårene til dyrene så får det meg til å ikke ville spise noe av det. 

 



 

Forskjellige måltider vi fikk på Skogli. 

 

 

Hadde jeg hatt penger til det hadde jeg valgt å kjøpe vegetarprodukter isteden. Dette vet jeg går helt fint, jeg har tross alt klart meg en måned uten kjøtt da jeg var på Skogli i 2012. Det er utrolig hvor mye god mat man kan lage uten kjøtt. Man kan lage alt man har spist fra før, det finnes erstatninger, og det smaker akkurat det samme. Jeg merket ikke at jeg ikke spiste kjøtt for å si det sånn. 

 

Det jeg gjør av tiltak selv nå er å ha en dag i uken der jeg ikke spiser noe kjøtt. Det er i alle fall bedre enn ingenting. Og man blir absolutt mett uten å spise kjøtt også. Jeg sier ikke at man aldri skal spise kjøtt igjen, men det går an å tenke på hvor mye man stapper i seg som ikke er nødvendig. Start med å ha en dag i uken der du ikke spiser kjøtt. Det er bare å Google seg fram til mange gode og sunne oppskrifter, for det er masse godt man kan lage! 

 



 

Og hva med en stor skål med masse god opphakket frukt? Dette kan man spise med god samvittighet. 

 

 

 

Og hvis dere vil lese litt om hvordan matindustrien holder på, så kan dere for eksempel sjekke ut de to linkene her: 

 


Aftenposten: Den billige, nifse kyllingen
Praktisk.net: 17 forferdelige fakta matindustrien ikke vil du skal vite om

 

 

 


>Lik Suzii.blogg.no på Facebook<
Følg meg på instagram: @suziikelebek 

 

 

 

#matindustrien #mat #industri #Norge #norsk #norskmat #forferdelig #dyrehold #vegetarmat #sunt #sunnmat 
 








hits